Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

SLO ALARM I OSLO

De første dagene dreide det seg om fem personer. Uka etter var 25 påvist Covid-19.

Så skylte en bølge over Oslo

Slik var smittejegernes intense arbeid med å begrense spredningen av coronaviruset.

Smittejegerne

Click to add description

- Det var mer intenst. Jeg har stått i mange kriser hvor det har blitt arbeidet intenst i noen dager, men dette var større, mer langvarig og viktig å få gjort raskt for å unngå spredning, sier bydelsoverlege i Gamle Oslo, Irene Teslo, til Dagbladet.

Hun forteller om de siste dagene i februar. Onsdag 26. februar ble det første tilfellet av coronasmitte i Oslo påvist. Dagen etter ble det påvist fire nye tilfeller. Minst to av dem med tilknytning til utbruddet som herjet i Italia, og med mange nærkontakter i Oslo. Dermed var det intense arbeidet i gang.

Hvert tilfelle kunne ha et titall nærkontakter. Hver nærkontakt kunne allerede ha begynt å smitte andre. I verste fall fryktet Folkehelseinstituttet millioner av smittede nordmenn, flere hundre tusen syke og at helsevesenet kunne bli fullstendig overbelastet.

For å forhindre dette, måtte smittesporingen skje raskt.

Over 2700 tilfeller seinere møter Dagbladet bydelsoverlege Lars Erik Hansen på Grünerløkka.

Også i Norges episenter har man klart å slå ned smittespredningen.

Men på veien har 66 personer dødd av Covid-19 i Oslo.

Testing, smittesporing og isolering blir avgjørende for å unngå å miste kontrollen igjen.

Samarbeid på tvers av bydeler, etater og byrådsavdelinger har gitt resultater. De siste månedene har Oslo kommune fått på plass sju nye feberpoliklinikker hvor personer testes for Covid-19 ved at en testpinne føres inn i svelget og deretter i neseveggen.

Hver bydel har fått sitt eget smitteteam. Denne dagen har testlaben varslet smittejegerne på Grünerløkka om to nye bekreftede tilfeller. Den ene hadde tre nærkontakter, mens den andre hadde åtte.

- De aller færreste blir sjokkerte når vi ringer, men det er noen som blir bekymret.

- Vi får benyttet oss av all vår sykepleierkompetanse.

- Noen av tilfellene kan ha andre sykdommer, som reiser spørsmål vi også må besvare, sier Veronica Richardsen Johansen.

I likhet med kollegene Mone Tsahai Kildal og Eva Marie Salte, har hun bakgrunn som sykepleier.

Etter at et smittetilfelle har blitt satt i isolasjon, skal personen følges opp gjennom sykdomsperioden.

- Det er like mye vi som ringer de syke. Det er veldig mange som sitter alene hjemme. Det kan forverre ubehaget ved isolasjon. Da synes de det er fint at noen ringer og spør hvordan de har det, forteller Kildal og fortsetter:

- Vi får gode tilbakemeldinger, og blir veldig involvert i følelseslivet til noen av tilfellene. Ei dame fortalte at hun skulle kjøpe kake og feire at isoleringsperioden var over. Hun var 95 år og bodde alene.

Mye har skjedd siden coronaviruset kom til Oslo. På kontoret på Grünerløkka har de byttet ut penn, papir og Excel-ark med et digitalt system som gir smittejegerne tilgang til nødvendig informasjon om Covid-19-pasientene.

Samtidig jobber Folkehelseinstituttet med å få på plass appen Smittestopp, som skal bidra til å spore opp og varsle nærkontakter av bekreftede smittetilfeller.

I tillegg tar bydel Grünerløkka del i et pilotprosjekt, som skal gjøre det enklere å følge opp pasientene digitalt, uten å måtte følge opp via telefon like ofte.

- På bare noen uker har vi fått en liten digital revolusjon, skyter Johansen inn.

- Vi hadde ikke sett for oss at det skulle være så høyt smittetrykk i Nord-Italia og Tyrol-området.

Det sier bydelsoverlege Lars Erik Hansen om dagene da coronaviruset kom til Oslo.

- På tidspunktet var det fortsatt mange nordmenn på vinterferie i disse områdene.

- Vi skjønte etter hvert at det kom til å bli en stor utfordring.

- Det viste seg ganske tidlig at én beredskapsvakt ikke var nok til å ta unna den flommen av skiturister.

Beredskapsvakta var bydelsoverlege Irene Teslo. Hun var så forberedt som hun kunne være: Hun har mastergrad i samfunnssikkerhet og beredskap, og har jobbet med pandemi og katastrofer tidligere. Seinest de siste månedene hadde hun også jobbet med å oppdatere smittevernplanene i bydel Gamle Oslo.

Teslo visste at viruset spredte seg raskt, og slo alarm torsdag 27. februar. Innen to dager møtte ytterligere fire bydelsoverleger og tre sykepleiere fra sentrumsbydelene på Oslo legevakt.

- Jeg fikk varsel om fem tilfeller, og ringte til dem. De kjente 10, 20, 30 eller 40 personer som de kunne hatt tett kontakt med. Da skjønte jeg at det var mange som måtte ringes. Alle disse skulle informeres om hva karantene innebærer. De skulle også informeres om Covid-19 og testing.

Da det kom positive prøvesvar fra laboratoriet på Ullevål sykehus, ble informasjonen notert med penn og papir.

Side opp og side ned ble notert i notatbøker. Det ble delt ut ringelister, og informasjonen ble ført inn i Excel-ark.

Hansen forteller at man i noen tilfeller måtte søke opp pasienter i telefonkatalogen for å avgjøre hvilken bydel de tilhørte.

Da det kom positive prøvesvar fra laboratoriet på Ullevål sykehus, ble informasjonen notert med penn og papir. Side opp og side ned ble notert i notatbøker. Det ble delt ut ringelister, og informasjonen ble ført inn i Excel-ark.

Hansen forteller at man i noen tilfeller måtte søke opp pasienter i telefonkatalogen for å avgjøre hvilken bydel de tilhørte.

- Vi ringte til seint på kveld. Alternativet var at smittetilfellene kunne komme i kontakt med andre før vi fikk tak i dem, sier Lars Erik Hansen.

Uroen begynte å bre seg i befolkningen.

Noen opplevde symptomer på Covid-19. Andre hadde feriert i Alpene.

Mange fryktet at de var blitt smittet.

Telefonen ringte i flere uker.

Oslo kommunes tall viser at fra 11. mars til 27. mai mottok koronatelefonen 124 474 anrop fra innbyggere. I gjennomsnitt tilsvarer det 1596 anrop om dagen. Til sammenlikning mottok Oslo legevakt totalt 114 253 anrop i samme periode.

Da Norge stengte ned 12. mars, mottok koronatelefonen 21 880 anrop, mens Oslo legevakt mottok 11 343 anrop. 7644 anrop til legevakta kom ikke gjennom på grunn av tekniske begrensninger.

- Jeg følte meg som en telefonsentral i en måneds tid, forteller Teslo.

Søndag 1.mars møttes Beredskapsutvalget.

Der diskuterte de blant annet karantene for reisende fra utbruddsområder.

Mandag møttes de igjen, og det ble reist spørsmål om hva man skulle gjøre med større arrangementer.

Da de møttes igjen tre dager seinere, ba helsedirektør Bjørn Guldvog om at Holmenkollen skifestival skulle få den høyeste prioritet. I en risikovurdering av arrangementet konkluderte Folkehelseinstituttet med at det sannsynligvis ikke ville være en driver i smittespredningen, men at enkeltpersoner kunne bli smittet.

Samme dag bekreftet Oslo kommune at festen ble avlyst.

- Det var absolutt en viktig avgjørelse. Særlig fordi det var så mange usikkerhetsmomenter ved å avholde det, men også på grunn av utviklingen vi har sett tidligere, hvor det har utviklet seg til å bli en fyllefest, sier Lars Erik Hansen og peker på at man må sette smittevern opp mot samfunnsøkonomiske konsekvenser.

- Å stenge store arrangementer har kostet veldig mye penger. Men det er umulig å sette en pris på et liv. Intensivsykepleie og langvarig opptrening i forbindelse med en Covid-19-infeksjon koster også veldig mye penger.

I seinere tid har vi fått mer kunnskap om hvordan slike store arrangementer har påvirket smittespredningen i forskjellige land.

Et hesteløp i Storbritannia, karneval i USA og Tyskland og en fotballkamp i Italia er eksempler på hendelser som man mistenker at har ledet til utbredt smittespredning.

Britisk helsevesens rapport om Champions League-oppgjøret mellom Liverpool og Atlético Madrid er et eksempel på hvor galt det kan gå. Utregningene i rapporten tyder nemlig på at 41 Covid-19-pasienter mistet livet innen 35 dager etter kampen.

I Norge er det blitt registrert minst 250 smitteklynger. Den største klyngen var på 37 tilfeller. Også i Oslo har man sett slike klynger.

- Vi har hatt noen familier som har vært på store sammenkomster, som har resultert i veldig mange smittede på tvers av bydeler. Blant annet har en smitteklynge med utspring fra en fest gitt tilfeller av Covid-19 i åtte eller ni forskjellige bydeler, sier Hansen og fortsetter:

- Det er klart at dette er utfordrende. Men vi er heldigvis ikke på nivå med England, som tillot publikum ved Liverpool-kampen og andre store sportsarrangementer så lenge.

Fredag 6. mars skjedde det noe som skulle vise seg å få enorme konsekvenser for Norge.

En person testet positivt på Covid-19 i Norge uten kjent kontakt med et annet bekreftet tilfelle.

Dette var det første tilfellet uten kjent smittevei.

Tirsdag 10. mars informerte helsedirektør Guldvog Beredskapsutvalget om at det var blitt registrert tre tilfeller som ikke kunne spores til utlandet. Han advarte om at vi i så fall var over i en ny fase.

I løpet av noen timer denne ettermiddagen og kvelden registrerte bydelsoverlege Irene Teslo 72 smittetilfeller i Oslo. Til sammenlikning ble det registrert 5 tilfeller de første dagene, og 20 den påfølgende uka.

Torsdag 12. mars deltok også statsminister Erna Solberg på et møte med Beredskapsutvalget. Der advarte hun om at det som skulle skje framover, ville skape ringvirkninger for hele samfunnet. Seinere på dagen kunngjorde hun de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid.

- Da man begynte å registrere tilfeller med ukjent smittevei, og Oslo ble Norges episenter, så skjønte vi at noe måtte skje. Vi fikk vite fra Folkehelseinstituttet at det sannsynligvis ville komme flere tiltak, sier bydelsoverlege Hansen.

Siden har smittespredningen blitt slått ned og tiltak har blitt fjernet.

Skoler og barnehager har åpnet, barene i Oslo får servere alkohol igjen og myndighetene tillater fritidsreiser til Danmark.

Mange har uttrykt bekymring for at dette skal føre til en oppblussing av smittespredningen igjen.

- Vi har vært veldig spente på å se hvilke utslag dette ville gi. Jeg hadde trodd at utslaget skulle være større. Særlig da politiet rapporterte om store ansamlinger med berusede personer 16. og 17. mai, innrømmer Hansen.

Folkehelseinstituttet anslår at omkring én prosent av befolkningen ble smittet i forbindelse med epidemiens første bølge.

Framover forventer de lokale utbrudd av varierende størrelse.

Samtidig advarer de om at det må tas høyde for et scenario med et omfattende nasjonalt utbrudd.

I starten av juni ble det registrert 81 nye tilfeller i Oslo, som var en tredobling fra uka i forveien. Tallene gjenspeiler smittesituasjonen i Oslo før den mye omtalte demonstrasjonen fredag 5. juni.

Særlig rammet ble bydel Søndre Nordstrand, som registrerte 33 av tilfellene. I nabobydelen Nordstrand registrerte de ikke et eneste tilfelle.

- Dette oppfatter vi som at det er stille før stormen, sier bydelsoverlege i bydel Nordstrand, Tanja Tomasevic, til Dagbladet.

Bydelsoverlege Lars Erik Hansen tror at den digitale utviklingen i smittesporingsarbeidet blir nøkkelen til suksess dersom smittespredningen blusser opp igjen.

- Jeg opplever at utviklingen har vært kjempeviktig. Vi måtte øke fra én til tre bydelsoverleger på vakt fordi veldig mange timer ble brukt til å bare føre inn de nye smittetilfellene.

Med det nye digitale systemet har man bare behov for at én vakt er ansvarlig for å legge inn positive prøvesvar fra laboratoriet. Deretter varsles smittesporingsteamene i bydelene, som setter i gang arbeidet.

Men arbeidet kan koste skjorta, frykter medisinsk fagsjef i Oslo kommune, Johan Torper.

Folkehelseinstituttet opplyser at målet fortsatt er å ha kapasitet til å teste fem prosent av befolkningen per uke ved en ny smittetopp.

Torper sier til Dagbladet at det i så fall vil bli særdeles krevende å gjennomføre smittesporing på samme måte som det gjøres nå. Han understreker imidlertid at Oslo kommune støtter strategien om å teste alle mistenkte Covid-19-tilfeller.

På oppdrag fra helsemyndighetene har han beregnet kostnadene av testing og smittesporing i kommunen. Beregningene viser at arbeidet kan koste opptil 1,6 milliarder kroner i 2020 dersom det kommer en ny smittetopp.

Videre viser beregningene at smittesporing har kostet Oslo kommune 7,57 millioner kroner per uke så langt i år. Dersom smittesporingen holder seg på samme nivå som ved utgangen av april, vil regningen ende på 318 millioner kroner i 2020.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Aftenposten at han forstår at det vil bli dyrt.

- Om testing vil koste noen milliarder kroner, så er nok det å foretrekke framfor mange ti- eller hundretalls milliarder i samfunnsøkonomiske kostnader ved nedstenging.