Dermed kan blodgiverne fortsette med å gi flåttinfisert blod, som overfører den farlige sykdommen lyme borreliose.
- Blodgiverne skal gå i en måneds karantene etter et flåttbitt, sier Jone Eriksen, leder i Blodgivernes interesseorganisasjon.
I dag spør ikke blodbankene om landets 70000 blodgivere har blitt bitt av flått.
Dette vil de først begynne med til jul, da et spørsmål om flåttbitt skal føres inn i et egen-erkæringsskjema.
- Dette var ukjent, forteller blodgiverne som Dagbladet møter ved Sentralsykehuset i Stavanger.
- Mange blodgivere vet ikke at de må opplyse blodbanken om flåttbitt. Dermed får de ikke karantene og kan fortsette med å gi blod, sier Eriksen.
- Men blodgiverne har selv et utøvende ansvar for å sjekke kroppen sin, slik at de kan oppdage flått, sier han.
En flått er vanskelig å få øye på, fordi den ofte ikke er større enn 0,75 mm før den begynner å suge blod.
Mange har opplevd å bli svært syke etter et flåttbitt.
Lammelser og hevelser i leddene er noen av konsekvensene etter at flått med den farlige sykdommen lyme borreliose har sugd blod av mennsker.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
