Dermed kan blodgiverne fortsette med å gi flåttinfisert blod, som overfører den farlige sykdommen lyme borreliose.

- Blodgiverne skal gå i en måneds karantene etter et flåttbitt, sier Jone Eriksen, leder i Blodgivernes interesseorganisasjon.

I dag spør ikke blodbankene om landets 70000 blodgivere har blitt bitt av flått.

Dette vil de først begynne med til jul, da et spørsmål om flåttbitt skal føres inn i et egen-erkæringsskjema.

- Dette var ukjent, forteller blodgiverne som Dagbladet møter ved Sentralsykehuset i Stavanger.

- Mange blodgivere vet ikke at de må opplyse blodbanken om flåttbitt. Dermed får de ikke karantene og kan fortsette med å gi blod, sier Eriksen.

- Men blodgiverne har selv et utøvende ansvar for å sjekke kroppen sin, slik at de kan oppdage flått, sier han.

En flått er vanskelig å få øye på, fordi den ofte ikke er større enn 0,75 mm før den begynner å suge blod.

Mange har opplevd å bli svært syke etter et flåttbitt.

Lammelser og hevelser i leddene er noen av konsekvensene etter at flått med den farlige sykdommen lyme borreliose har sugd blod av mennsker.

Har flåtten sittet på kroppen et døgn, begynner faren for infeksjon å bli stor, dersom den bærer med seg smitte.