Smittet av Obama

Den iranske reformbevegelsen bruker uttrykket forandring som slagord i presidentvalgkampen. Hørt det før?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET VAR IKKE BARE for å ønske iranerne godt nyttår at USAs president Barack Obama fredag holdt en videotale i forsoningens ånd. Utspillet om å satse på en ny start i forholdet mellom Washington og Teheran har også sammenheng med den iranske valgkampen, skriver avisa The New York Times, som siterer kilder innenfor Obama-administrasjonen og europeiske diplomater.

Det er presidentvalg i Iran 12. juni. Kampen står mellom den nåværende kontroversielle presidenten Mahmoud Ahmadinejad og kandidater som tilhører eller får støtte fra den såkalte reformbevegelsen. Så er spørsmålet om og eventuelt hvordan Obamas utspill vil påvirke valgkampen.

SPEKULASJONENE har allerede vært mange. Noen frykter at Obamas frieri vil styrke Ahmadinejad og hans fløy. Mange iranere er kritiske til at Ahmadinejads politikk og svært så omdiskuterte uttalelser har forverret Irans internasjonale omdømme. Ved å vise til at USA nå ønsker dialog, kan den iranske presidenten dempe sine kritikere og svekke reformbevegelsens argumenter. De største konspirasjonsteoretikerne hevder at Ahmadinejad vil holde en slags forsoningslinje overfor USA inntil han er blitt gjenvalgt – for så å gå tilbake til sin gamle uforsonlige politikk.

Andre spekulerer i at Obamas videotale vil styrke reformbevegelsen – ikke minst fordi reformistene vil ha lettere for å kunne kommunisere med amerikanerne. Dette dreier seg heller ikke bare om utenrikspolitikk, men også om økonomi. President Ahmadinejad har – med god hjelp av lavere oljeinntekter – klart å kjøre Iran relativt langt ned i grøfta økonomisk. Det er bare reformistene som kan få slutt på sanksjonene mot Iran og sikre internasjonalt økonomisk samarbeid.

SLIKE ANALYSER har selvfølgelig mye for seg, men man synes å undervurdere en ting. Det er Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei som alltid har det siste ordet i iransk politikk. Det så man ikke minst under Mohammad Khatamis presidentperiode fra 1997 til 2005. Khatami gikk inn for omfattende reformer, men ble motarbeidet av Khamenei.

Av det som har lekket ut fra Obama-administrasjonen, går det tydelig fram at amerikanerne er fullt klar over at det er Khamenei de må nå fram til. Det er også kanskje derfor utspillet kommer nå og ikke etter presidentvalget. Hittil har Khamenei stilt seg avventende til Obamas utspill. Det har også Ahmadinejad – selv om hans talsmenn har vært forsiktig optimistiske.

Den iranske presidentvalgkampen fikk uansett et lite puff framover etter Obamas tale fredag. Det var bra, for bare tre dager tidligere hadde reformbevegelsens viktigste kandidat Mohammad Khatami trukket seg. Spekulasjonene rundt denne avgjørelsen har også vært flere.

MANGE MENER AT Khatami ble tvunget til å trekke seg. Enkelte konservative aviser skrev at hans liv kunne være i fare hvis han fortsatte valgkampen. Valgplakater ble revet ned, og enkelte guvernører nektet ham å holde møter i sine provinser. Men Khatami er ikke kjent for å være en reddhare. Derfor er det kanskje større grunn til å tro dem som hevder at han aldri hadde tenkt å stille til valg, men bare dra i gang valgprosessen. Det første han gjorde etter å ha trukket seg, var da også å gi sin fulle støtte til Irans tidligere regjeringssjef Mir Hossein Mousavi. Mousavi var en meget respektert statsminister fra 1981 til 1989, altså under krigen mot Irak, og var en av de mest aktuelle til å stille som presidentkandidat mot Ahmadinejad i 2005. Den gang sa han nei, nå har han kastet seg inn i kampen for fullt.

-Forandring er det vi trenger mest, sa Khatami da han trakk seg for ei snau uke siden og ga sin støtte til Mousavi. Ikke før hadde Khatami brukt dette uttrykket før den andre reformvennlige kandidaten, Mehdi Karroubi, sa at han ville kjøre hele presidentvalgkampen sin under slagordet «forandring». Karroubi, som har lang politisk fartstid, stilte som presidentkandidat i 2005 og havnet da på tredjeplass. Han er den av reformtilhengerne som har best forhold til ayatolla Ali Khamenei.

OM AMERIKANERNE ønsket forandring, gjelder det også mange iranere. Så spørs det om den iranske reformbevegelsen kan nyttiggjøre seg noe av Barack Obamas «change»-strategi fra den amerikanske presidentvalgkampen. Spørsmålet er også hvor langt reformistene kan gå. Det er det såkalte Vokterrådet som bestemmer hvem som til sjuende og sist skal få lov til å stille opp i det iranske presidentvalget. Det er aldri lurt å legge seg ut med dette rådets medlemmer.

Neste tirsdag vil iranske utsendinger trolig delta på den internasjonale Afghanistan-konferansen i Haag, der også USAs utenriksminister Hillary Clinton vil være til stede. Så får vi se hvordan det går med dialogen.