- SMS gir bedre norsk

Frykten har vært stor for at SMS forsøpler språket vårt. Nå viser flere undersøkelser at det motsatte er tilfellet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kjell Atle Halvorsen ved NTNU mener at det er på høy tid at skolen bruker mobiltelefonen mer aktivt i undervisningen. - SMS får elevene til å skrive mer, sier han. - Det er på tide å innse at mobiltelefonen ikke er noe som kommer til å «gå over», fastslår Halvorsen, som er

daglig leder ved laboratoriet for IKT og læring ved NTNU i Trondheim. Etter å ha jobbet med mobiltemaet i samarbeid med utvalgte skoler, mener han det er en overdrevet frykt for at tekstmeldingskulturen skal ødelegge det norske skriftspråket.

- Snarere tvert imot. SMS får elevene til å skrive mer. Med 160 tegn til rådighet tvinger det lille formatet dem til å være økonomisk. Når de må rasjonalisere språkbruken, tenker de mer over det de skriver. Våre erfaringer er at de dessuten klarer å skille mellom sjangerne.

Snu på flisa

Halvorsen mener Oslo-skolene som har forbudt bruk av mobiltelefon går baklengs inn i framtida. Han minner om at det ikke er første gang skolen vender tommelen ned til teknologien.

- Når kalkulatoren kom, kjempet man for å holde den også utenfor undervisningen. SMS er en del av ungdomskulturen, men blir møtt med negative holdninger og ansett som et problem. Hvorfor kan vi ikke snu på flisa og se det positive i saken? spør han.

Avdelingen hans bestemte seg i vår for å kartlegge bruken av mobil i skolen. De ville se nærmere på hvilke holdninger som råder blant elever og lærere.

- Derfor inviterte vi skoler til å beskrive hvordan mobilen blir brukt som pedagogisk verktøy hos dem, forklarer Halvorsen.

Laboratoriet lyste ut konkurranse om beste prosjekt med mobilbruk i skolen, og Strinda videregående skole var vinner. Lærer Marit Aaram forteller at elevene undersøkte forskjellige sider ved mobilbruken, og at ei gruppe deltok i ei selvpålagt «helvetesuke».

- De gikk med på å legge fra seg mobiltelefonene ei uke. I etterkant fortalte de at de hadde problemer med å finne hverandre. De mistet beskjeder fordi de var vant til å kommunisere med SMS. De følte de seg avskåret fra venner, at de gikk glipp av ting som skjedde, og at de måtte planlegge fritida bedre uten mobiltelefonen, forklarer Aaram.

Få forkortelser

Førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim, Berit Skog, mener SMS-språket har en rekke positive følger.

En omfattende undersøkelse hun har ledet om mobilbruk i skolen viser at bare seks prosent av elevene har brukt forkortelser i norske stiler.

- Det jeg synes er mest interessant er at elevene selv mener at læringspotensialet er stort med SMS. De mener blant annet at de kan bli bedre både i engelsk og i norsk skriftlig ved å bruke mobiltelefonen, sier hun.

1682 elever fra ni videregående skoler har deltatt i spørreundersøkelsen som ble gjennomført i vår.

Flere enn halvparten av elevene sier at de har lært å uttrykke seg kort og konsist, og en av tre sier at de skriver mer enn før.

- SMS fører til mer skrivetrening enn tidligere ungdomsgenerasjoner har hatt, men skriveredskapet varierer. Utviklingen har gått fra fjærpenn via kulepenn til tommelen, sier Skog.

28 prosent av de spurte sier at de har blitt mer interesserte i teknologi på grunn av mobiltelefonen. Nesten like mange sier at SMS har gitt dem aktiv kjennskap og bruk av engelske ord.

- I tillegg mener elevene selv at skolen kan bruke mobilen som ressurs for å øke interessen for annen teknologi. Nesten halvparten mener at bruk av mobil i skolen ville vise at ungdommene blir tatt på alvor. Like mange mener at telefonen kan brukes som kontaktnett mellom lærer og elev, sier Skog.

Forskeren legger til at det også er negative sider ved mobilbruken, men at dette ikke er mobbing og dårligere norsk språk som tidligere antatt.

- Tidligere har det vært argumentert mot mobilbruk i skolen fordi man har fryktet mobbing. Det viser seg derimot at bare seks prosent av de spurte sier at de har blitt mobbet, ertet eller plaget gjennom tekstmeldinger, sier hun.

For mye penger Av negative sider trekker Skog fram at over halvparten mener de bruker for mye penger på SMS. Nesten 40 prosent har en eller annen gang bløffet vennene om hvor de er, og mange har også bløffet foreldrene om hvor de har oppholdt seg.

10 prosent har jukset på prøver ved hjelp av SMS.

TOMMELEN OPP FOR SMS: Nye undersøkelser viser at SMS gir bedre norsk.