VÆR ÅPNE: Forfatter og journalist Åsne Seierstad mener foreldre bør være åpne og snakke med barna sine om Anders Behring Breivik og terroren som rammet Norge 22. juli 2011. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VÆR ÅPNE: Forfatter og journalist Åsne Seierstad mener foreldre bør være åpne og snakke med barna sine om Anders Behring Breivik og terroren som rammet Norge 22. juli 2011. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Åsne Seierstad om Breivik, IS og fremmedkrigere

- Snakk med barna om 22. juli

Åsne Seierstad beundrer dem som tar til motmæle mot hatefulle ytringer på nett. Hun mener foreldre bør snakke åpent med barna om terrorangrepet for snart åtte år siden.

MÜNCHEN (Dagbladet): - Ja, det bør de. Både av respekt for dem som ble drept, og fordi dette faktisk er den mest skjellsettende hendelsen i vår samtid, sier Seierstad til Dagbladet.

- Til barn må man bare fortelle alt slik det var, selvsagt vurdert ut fra deres alder. Det finner foreldre ut av når det passer for deres barn. Når jeg snakker på videregående skoler, tar jeg utgangspunkt i hvor hovedpersonene i boka var da de var på samme alder - både ofrene og gjerningsmannen, fortsetter hun.

- En politisk terrorist

I München fredag kveld deltar hun i en panelsamtale om 22.juli og ekstremisme med statsminister Erna Solberg, som er i den sørtyske byen i forbindelse med den årvisse sikkerhetskonferansen.

EKSTREMISME: Statsminister Erna Solberg og forfatter Åsne Seierstad fortalte et interessert publikum om Anders Behring Breivik og terroren som rammet Norge 22. juli 2011 under en panelsamtale i München i kveld. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
EKSTREMISME: Statsminister Erna Solberg og forfatter Åsne Seierstad fortalte et interessert publikum om Anders Behring Breivik og terroren som rammet Norge 22. juli 2011 under en panelsamtale i München i kveld. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Seierstad sier «En av oss», boka hun skrev om terroristen og terrorangrepet i 2011, blir mottatt på ulikt vis i USA og Europa.

- I USA må folk minnes om hva som hendte, med mindre de følger svært godt med. Det er 7,5 år siden og mye har skjedd siden da. I Europa er saken annerledes, han er et navn de fleste vet om, og de fleste vet hva han står for, sier Seierstad.

- For Norge er det et traume, en sorg, en smerte, men også et helt konkret angrep utført av en politisk terrorist, og som dermed blir behandlet som det. Jeg syns oppgjøret har vært bredt og viktig, og det fortsetter, framholder hun.

Har kontakt

Den norske stjernereporteren og forfatteren oppholder seg for tiden i USA, der hun skriver bok om det amerikanske samfunnet under president Trump.

Fortsatt er det nær daglig at norske lesere tar kontakt med henne om 22. juli-boka, der hun blant annet bruker mye plass på å forklare hva som kan ha skapt terroristen Anders Behring Breivik.

- I Norge levde vi fremdeles i traumet da min bok kom ut to år etter hendelsen. Mange har først orket å lese den nå. I utlandet slo den ned mer som et sjokk. Hendelsesforløpet var ikke kjent på samme måte som det var blitt i Norge gjennom en bred pressedekning, en grundig rettsak og en dyptpløyende kommisjonsrapport, sier Seierstad.

Hun holder fortsatt god kontakt med familiene til ungdommene som hun skrev mest om i boka, i særdeleshet familiene til Bano Rashid, Simon Sæbø og Anders Kristiansen. I tillegg konfererte hun i blant med Lisbeth Røyneland under arbeidet med filmen «22JULY».

- Ideene lever videre

Mens terroristen er uskadeliggjort og holdes bak lås og slå, skjermet fra samfunnet, slår Seierstad fast at Breiviks ideer eksisterte før ham og vil eksistere etter ham.

- Det er i essens fascisme blandet med ulike varianter høyreekstremisme. Mange av ideene hans er ganske mainstream blant disse gruppene.

- Hvilker grupper tenker du på da?

- Jeg tenker på grupper langt ut på høyrekanten og ekstreme miljøer. Og ideene som minner om Breiviks er de som omhandler innvandring, hatet mot islam og muslimer og hatet mot de såkalte liberale elitene, som ifølge dem har ødelagt Vesten, ved å tillate innvandring.

- Beundrer dem som orker

- Tonen i debatten på sosiale medier er tidvis hard, med beskyldninger og ordbruk som i enkelte tilfeller kan minne om retorikken som terroristen selv anvendte. Hvordan skal vi møte slike ytringer?

- Jeg beundrer dem som orker. For meg er slike nettfora ren research. Jeg går bare inn i forbindelse med bøker jeg jobber med, og ikke inn for å diskutere eller prøve å endre noens synspunkter, sier Seierstad.

Statsminister Erna Solberg går selv ikke av veien for å utfordre nettroll på sine egne Facebook-sider og ellers.

- Vi som er politikere og har vært med en stund, har fått tykkere hud. Vi er vant til å bli kjeftet på. I tillegg har vi et nettverk og et støtteapparat, sier Solberg til Dagbladet.

Hun mener det er all grunn til å ta hatefulle ytringer og trolling på alvor.

- Det er en fare for at folk ikke vil delta i samfunnsdebatten. Mange unge mennesker som mener noe om et omtåelig tema, får plutselig et helt hatkobbel i fleisen på sosiale medier, sier statsministeren.

IS-barn

Samtalen i Litteraturhuset i München fredag kretset rundt ekstremisme i vid forstand, også radikal islam og trusselen fra fremmedkrigere og IS.

Ifølge PST er rundt 40 «norske» IS-barn født i eller tatt med til Syria, kunne Dagbladet fortelle i forrige uke. Venstre-profil Abid Raja sa i et intervju med avisa at han mener Norge bør hente disse barna hjem, noe Fremskrittspartiet har protestert mot – ikke minst fordi partiet mener det er uklart hvordan dette skal skje.

Seierstad som har skrevet boka «To søstre» om norske fremmedkrigere i Syria, mener spørsmålet reiser en rekke moralske dilemmaer.

- Å ikke ta barna er brutalt, men det er mange barn som lider og som ikke får komme til Norge.

Å ta barna, men ikke foreldrene er også brutalt, men Barnevernet gjør dette jevnlig ved omsorgssvikt. Å ta alle hjem er mulig, men oppfølgingen er veldig kostbar. Alle de voksne må for retten og i fengsel, mange vil måtte overvåkes etterpå og alle trenger oppfølging, sier hun og fortsetter:

-Vi bør enten hente alle eller ingen. Altså barn med foreldre eller ingen. Å bare ta barna har en masse uforutsigbare konsekvenser. Om vi så bør hente dem eller ikke synes jeg bør avhenge delvis av hvor mange personer det er snakk om. Ti personer er håndterbart. Femti blir ekstremt kostbart og vil kunne gi grobunn for et miljø av IS-veteraner her hjemme.

- IS har mistet glansen

Seierstad mener fascinasjonen som enkelte unge norske muslimer næret for IS, har mattet av.

- IS har mistet glansen for tenåringer. Hvem vil være på taperlaget? Propagandaen noen år tilbake var massiv. Reklamevideoer, spenning, tøffe soldater med vind i håret. For mange kunne det gi en følelse av mening, samhold og makt - for en stund.

Hun har ikke selv kontakt med noen som oppholder seg i IS-sonen nå, og svarer som følger når Dagbladet spør om vi bør være urolige for hjemvendte fremmedkrigere:

- Jeg stoler på at PST gjør jobben sin og overvåker dem slik de bør.