Snakker de om samme krigen?

George W. Bush beskriver krigen i Irak som en kamp mot terrorister. Halvparten av det amerikanske folket er uenig med ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sin tale natt til i går hevdet Bush flere ganger at amerikanske soldater kjempet mot terrorister i Irak. Og han påsto, nok en gang, at det var en sammenheng mellom Irak-krigen og terrorangrepene mot USA den 11. september 2001.

Det likte de amerikanske demokratiske politikerne dårlig.

De slo umiddelbart fast at det ikke var påvist noen slags forbindelse mellom Saddam Hussein og al-Qaida. Terrorister kom til Irak på grunn av invasjonen. De var ikke årsaken til invasjonen av Irak, sier politikerne.

- Tvilsom vilje

- Presidenten demonstrerer en tvilsom vilje til å utnytte 11. septembers hellige grunn. Han vet at det ikke er noen forbindelse mellom krigen i Irak og 11. september, sier Nancy Pelosi til nyhetsbyrået AP. Hun er demokratenes leder i Representantenes hus.

- Jeg tror ikke at det amerikanske folket lar seg lure av presidenten denne gang. De vet godt hva som foregår, sier den demokratiske senatoren Joseph Biden.

De siste meningsmålingene, tatt i går, viser at halvparten av befolkningen ikke ser noen sammenheng mellom krigen i Irak og terrorangrepet på USA.

Ifølge Bush er det bare terrorister som utgjør motstandsstyrken i Irak.

Det mener imidlertid ikke hans nærmeste medarbeidere, forsvarsminister Donald Rumsfeld og visepresident Dick Cheney. De snakker hele tida om sunnimuslimske «opprørere». Det samme gjør de amerikanske generalene i Irak. De hevder at kjernen i motstanden i Irak består av den gamle eliten, sunnimuslimer som var knyttet til Saddam Husseins Baath-parti.

Verken Rumsfeld eller Cheney hevder at det er noen sammenheng mellom dette partiet og al-Qaida.

Ulike spådommer

USA har ingen planer om å sende flere soldater til Irak, slo president Bush også fast. Og han er ikke villig til å sette opp en dato for når de amerikanske soldatene kan vende hjem. Soldatene vil være der til jobben er gjort, sa Bush. Hans nærmeste medarbeidere har også ulike synspunkter på akkurat det.

Sist uke sa Cheney at opprørerne var i «sin siste dødskamp», og det ville være over i løpet av den andre presidentperioden til Bush.

- Opprøret kan fortsette i et uvisst antall år. Opprør pleier å vare i fem, seks, åtte, ti, tolv år, sa Rumsfeld til TV-kanalen Fox News søndag.

Iraks statsminister, Ibrahim al-Jaafari var helt på linje med Cheney da han nylig besøkte Europa. Han mente at to år ville være nok til å opprette sikkerhet i Irak.

- Alvorlig tabbe

Bush vil ikke ha flere soldater i Irak, fordi han mener det vil forsinke arbeidet med å få irakerne selv til å ta kontrollen. Men hans egne partifeller er ikke enig med presidenten.

- En av de største tabbene vi gjorde tidlig i denne krigen, var at vi ikke sendte nok tropper. Vi har ikke nok soldater i dag heller, sier den republikanske senatoren John McCain til nyhetsbyrået AP.

ORDKRIGEN: Mens president George W. Bush konsekvent snakker om en krig mot «terrorister» i Irak, snakker visepresident Dick Cheney og forsvarsminister Donald Rumsfeld om «muslimske opprørere».