- Snakker mens folk dør

- Flere ganger har vi snakket med folk som har tatt en overdose piller for å ende sitt eget liv. Vi snakker med dem og følger dem til det blir stille i den andre enden, sier generalsekretær i Kirkens SOS, Øystein Glosli (49).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Når de har bestemt seg for å dø, og ikke sier hvem de er, har vi ikke muligheten til å hjelpe.
Alt de ønsker, er selskap på slutten av livet. En stemme de kan snakke med, sier Glosli.
- Det er tøft å sitte her og ta imot slike telefoner, men vi har et skikkelig støtteapparat som tar vare på medarbeiderne våre.

Reddet mange

De fleste som ringer inn, er på kanten av livet. De føler at alle andre er «i livet», mens de sjøl er på utsiden. Noen står også ved stupet.

- Hver dag mottar vi 15 telefoner fra folk som snakker om sjølmord. 500 ganger i fjor kontaktet vi ambulanse, som rykket ut til personer som ville ta sitt eget liv.
- Når folk ringer oss, «risikerer» de å få hjelp hvis de oppgir navn og adresse. Vi skal være svært utrygge på om det går bra, før vi kontakter legevakt. Men fordi vi har gjort det, har mange mennesker fått en sjanse til.

Takker

Mange som har vurdert sjølmord, ringer og takker.

«Hadde det ikke vært for dere, ville jeg vært død nå. Takk,» sa en innringer til Glosli for ett år siden.
- Det er tøft noen ganger. Det kan være vanskelig å ikke ta med seg andres problemer hjem. Men det er aldri trist. For jobben er så meningsfull. Det er ikke våre egne ord til innringerne som betyr noe, men at innringerne finner sine egne. At de får mot til å leve.

Døgnet rundt

Krisetelefonen til Kirkens SOS er bemannet 24 timer i døgnet. 1200 frivillige jobber dag og natt for å besvare de 125000 samtalene fra mennesker som har det vondt. De frivillige utfører til sammen 75 årsverk - helt gratis.