Snakker til oss

Mohammed Osman Yusuf mener det kan være grunn til å slå ulydige barn. Mange er hjertens enig med ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var ingen Frp-politiker om vekket oss med uttalelser om at litt ris på rumpa jammen må være lov. Men det kunne ha vært det. Det kunne ha vært mange norske menn med tradisjonelle holdninger som selv ble oppdratt med flat hånd og belteslag. Men det var norsksomalieren Mohammed Osman Yusuf fra Lillehammer som ble intervjuet på NRK. Somaliske foreldre skjønner ikke hvordan de skal oppdra barn hvis de ikke kan slå, sa Yusuf.

MINORITETSBARN blir oftere slått enn norske barn. Derfor varsler barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) en tøffere linje. Regjeringen vil nå også forby klapsing. Tidligere har Høyesterett sagt at det ikke er straffbart å dele ut en lett, oppdragende klaps. I et lengre intervju med NRK Oppland Hedmark høres Mohammed Osman Yusuf ut som en oppegående, nyansert kulturoversetter. Han forklarer: «Sånn tenker vi». Han roser den norske «metodikken» – oppdragelse uten vold. Men han bryter med våre normer for moderne, empatisk oppdragelse når han sier at jo det finnes tilfeller der litt fysisk avstraffelse er greit.

JEG LIKER å høre Yusuf. Integreringsdebatten vil stikke dypere hvis flere grasrotpersoner med minoritetsbakgrunn snakker friere. Ofte dysses reell uenighet ned. Bare de mest integrerte, politisk korrekte inviteres til samtaler i offentligheten. Å forsvare ørefiker er ikke stuereint. Men veldig vanlig på lunsjrommet: «Far dengte meg, men det ble da folk av meg for det».

DE SOM SELV ble slått, vet at det «virker». Somaliere får sjokk i møte med den norske barneoppdragelsen. De hører at hvis de slår, tar barnevernet ungene deres. Hvis de bare så mye som snakker hardt til rampungene, kommer barnevernet. De ser at nordmenn behandler barn med silkehansker. I somaliske familier er det like gjerne mor som far som slår, eller bestemor, tante eller stemor. Mange somaliske foreldre føler at barna – i allianse med det norske samfunnet – overtar hele makta, sier Yusuf. Reaksjonen er å trekke seg ut av foreldrerollen. Da blir det null grensesetting. Det merker skolen. Mange foreldre synes også det er kunstig å samtale med sine barn. Somaliske foreldre kommer fra krig og kaos. De trenger hjelp for å lære moderne barneoppdragelse, altså mye bruk av ros og forsterkning, sier Yusuf. Der har han rett. Vi trenger også flere som ham.