Snapp en kvote fra StatoilHydro

Klimasamvittighet til salgs hos SFT.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Har du dårlig klimasamvittighet for litt for mange flyturer eller litt for mye bilkjøring, kan kvotekjøp være en løsning.

I dag lanserer Statens forurensingstilsyn nettsiden sft.no/co2. Her kan du kjøpe opp og slette CO2-kvoter, og gjøre det litt vanskeligere for de store, vestlige selskapene å få lov til å slippe ut klimagasser, ifølge SFT.

Sju aktører i Norge tilbyr allerede kjøp av såkalte u-landskvoter, der du kan bli med å investere i «grønne» prosjekter.

Det SFT tilbyr nå, er ifølge dem selv en mulighet til å snappe klimakvoter vekk foran øynene på bedrifter i i-landene, og slik tvinge selskapene til å redusere sine utslipp i sin egen del av verden. 

Inn i EU-markedet

Bedriftene i i-landene som har store utslipp, er med i kvotesystemet. De kan bare kjøpe et visst antall u-landskvoter i året. Dette er kvoter som u-landene får tildelt av FN dersom de gjør en miljøvennlig investering i stedet for en miljøskadelig.

Norge og andre i-land får også et visst antall såkalte i-landskvoter hvert år, gjennom Kyoto-avtalen. En del av disse blir lagt ut for salg på et marked som Norge og EU har felles. I dette bedriftsmarkedet kjøper aktørene kvoter for å betale for sine utslipp, eller selger kvoter hvis de har noen til overs.  

Nå får enkeltpersoner og småbedrifter mulighet til å gå inn i dette markedet, kjøpe «fri» CO2-kvoter og få dem slettet fra markedet. På den måten blir det færre kvoter igjen til de store aktørene.

NYE NETTSIDER:  Her kan du kjøpe deg ren klimasamvittighet.
NYE NETTSIDER: Her kan du kjøpe deg ren klimasamvittighet. Vis mer

- Antallet kvoter som er tilgjengelig på bedriftsmarkedet er mindre enn de anslåtte utslippene fra bedriftene. Derfor må bedriftene enten redusere sine utslipp, eller kjøpe kvoter fra andre. Siden det bare er en begrenset mengde i-landskvoter til salgs, vil prisen stig dersom mange ønsker å kjøpe. Det kan føre til at det blir mest lønnsomt å redusere utslippene. Industrien må selv finne ut hvor utslippene skal reduseres, forklarer SFT-direktør Ellen Hambro.

Ca 200 kroner må du ut med for en klimakvote. Én kvote er ett tonn CO2. Du kan regne ut utslippene dine og kjøpe så mange kvoter du vil. Eksempelvis kan du kjøpe kvoter for gjennomsnittlige utslipp fra en personbil i løpet av et år.

- Alle som kjøper kvoter, får et sertifikat som viser hvor mye de har kjøpt. Dette kan man sende til venner og kolleger, legge ut på Facebook og lignende, sier Hambro.

Det er Miljøverndepartementet som har bedt SFT om å tilby salg av i- og u-landskvoter.


- Litt rart

Fremtiden i våre hender, som er en av de sju i Norge som allerede selger u-landskvoter, er negative til at SFT går inn som aktør på kvotemarkedet.

- Vi synes det er litt rart at et statlig overvåkingsorgan går inn på denne måten, ideelt burde det vært en privat aktør som gjorde det, sier daglig leder, Arild Hermstad.

Siden ingen andre tilbyr i-landskvoter, har han i utgangspunktet ingenting i mot at det nå blir mulig å handle slike kvoter. Hovedinnvendingen går på u-landskvotene som SFT tilbyr.

Snapp en kvote fra StatoilHydro

- De u-landskvotene som SFT tilbyr, de kvotene den norske stat til en hver tid kjøper, holder ikke den standarden vi mener de bør ha, sier Hermstad.

- Både vi og de andre seks aktørene følger noen kriterier som er strengere enn FNs standard. Vi satser på energieffektivisering og fornybar energi, og holder oss unna skogplanting og store vannkraftverk i Kina som ville blitt bygget uansett, klimakvoter eller ei. Siden dette er frivillige kvoter, mener vi standarden på kvotene som er til salgs bør være så høy som mulig, sier Hermstad. Siden ingen andre tilbyr bedriftskvoter, har de i utgangspunktet ingenting i mot at SFT går inn her. 

Cicero senter for klimaforskning ønsker derimot SFTs satsing velkommen.

- Jeg roper hurra, og støtter det. Dette er en del av EUs kvotehandelsystem, det offisielle systemet. Man kan alltids kritisere det og synes at noe annet er bedre, men jeg synes ikke det er noen grunn til å syte, sier direktør Pål Presterud.

Snapp en kvote fra StatoilHydro
FREMTIDEN I VÅRE HENDER: Daglig leder Arild Hemstad synes det er rart at et statlig overvåkingsorgan går inn som aktør.