PROTESTER: Store folkemengder samlet seg for å protestere mot at Hellas skulle akseptere EUs nye krav til landet. Foto: EPA/ARNO BURGI/SCANPIX
PROTESTER: Store folkemengder samlet seg for å protestere mot at Hellas skulle akseptere EUs nye krav til landet. Foto: EPA/ARNO BURGI/SCANPIXVis mer

Snart skylder Hellas hver europeiske familie 11 000 kroner

Redningspakkene flytter gjelda fra private banker til europeiske familier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hellas aksepterte denne uka EUs lange kuttliste som var forutsetningen for at landet skal få sin andre redningspakke på to år.

Det gjeldstyngede landet skal kutte de offentlige utgiftene med 112 milliarder kroner og øke skattene med 110 milliarder fram til 2014. Hver greker må bidra mer og kreve mindre de neste årene, samtidig som landet ifølge planen skal selge eiendeler for 390 milliarder.

En gjennomgang av nedskjæringene og hvordan skatteøkningene fordeles, kan leses her.

Nedsyltet i gjeld Det er imidlertid færre og færre som tror at den andre redningspakka kan redde Hellas. Pakka er anslått å måtte ha en ramme på 940 milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til den første redningspakka på 850 milliarder kroner.

Hellas har allerede en gjeld på nesten 160 prosent av BNP. Ikke noe annet land har tidligere klart å håndtere en slik gjeld uten å devaluere valutaen sin. Det ligger heller ingen konkrete planer fra EUs side om å sanere gjelda til det kriserammede landet. En rekke kommentatorer mener dermed at EU kun utsetter «problemet Hellas».

I tillegg er det svært få som tror at Hellas kan klare å skaffe 390 milliarder ved å selge statlige selskaper og eiendom. Skal planen gjennomføres, må Hellas selge et statlig selskap eller en statlig eiendom hver 10. dag de neste tre åra. Heller ikke planene om å øke skatteinngangen med enorme summer de neste årene, samtidig som landet er inne i en resesjon, er særlig sannsynlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette kommer på toppen av en økonomi som allerede er i dyp krise. The Economist skriver denne uka at en tidligere finansminister i Hellas fleipet for noen år tilbake med at de burde legge ned den statlige jernbanen og heller gi folk gratis taxi. Det ville bli billigere.

2010: Privat utenlandsk sektor holdt 42 prosent av den greske gjelda i fjor. Grafikk: Open Europe
2010: Privat utenlandsk sektor holdt 42 prosent av den greske gjelda i fjor. Grafikk: Open Europe Vis mer

Men han hadde faktisk rett. I 2009 tok den statlige jernbanen inn 1,3 milliarder i billettinntekter, men brukte 2 milliarder på lønninger. Totalt gikk de med 8 milliarder kroner i underskudd.

Fra 700 til 2000 mrd Den EU-kritiske tenketanken Open Europe har laget en gjennomgang av hvem Hellas skylder penger og hvordan dette vil endre seg fram til 2014, hvis planene i den andre redningspakka gjennomføres. Tenketankens rapport kan leses i sin helhet her.

Hovedpoenget i rapporten er at Hellas aldri vil være i stand til å betale tilbake det de nå får i støtte fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og den europeiske sentralbanken (ECB). En devaluering eller gjeldssanering er unngåelig, men når den først kommer vil ikke Hellas skylde så mye penger til private banker. De vil skylde pengene til skattebetalere i Europa.

I 2010 «eide» privat sektor i Europa 42 prosent av gjelda til Hellas, mens offentlige institusjoner, som EU, IMF og ECB, eide 26 prosent.

I 2014 vil dette forandre seg totalt. Offentlige institusjoner vil sitte på 64 prosent av gjelda til Hellas, mens privat sektor vil være nede på 12 prosent. I samme periode er det forventet at Hellas' samlede gjeld vil øke fra 2573 milliarder til 3044 milliarder.

Hellas' gjeld til skattebetalerne i Europa vil dermed ha økt fra 700 milliarder til 2000 milliarder fra 2010 til 2014. Open Europe bruker følgende eksempel for å sette summen i sammenheng:

I 2010 skylder Hellas hver eneste europeiske husholdning 4100 kroner. I 2014 vil dette ha steget til over 11 000 kroner.

- Gjeldssanering nå Europeiske banker vil med denne utviklingen unngå tap, mens skattebetalerne og det offentlige tar regningen når devalueringen og/eller gjeldssaneringen kommer.

2014: Privat utenlandsk sektor vil i 2014 sitte på kun 12 prosent av gjelda. Offentlig sektor vil imidlertid ha økt sin andel fra 26 til 64 prosent. Grafikk: Open Europe
2014: Privat utenlandsk sektor vil i 2014 sitte på kun 12 prosent av gjelda. Offentlig sektor vil imidlertid ha økt sin andel fra 26 til 64 prosent. Grafikk: Open Europe Vis mer

Open Europe skriver i sin konklusjon at en restrukturering av gjelda bør skje snarest mulig. De foreslår at gjelda nesten halveres, slik at Hellas ender opp med en gjeldsgrad på 90 prosent av BNP - noe som er akkurat på grensa av hva de kan klare.

- Kostnaden ved restrukturere gjelda vil øke ettersom Hellas' gjeldsbyrde øker. For at Hellas skal ha en gjeld de kan betjene, må man i dag halvere den, mens i 2014 må to tredeler kuttes for at de skal kunne overleve. Dette vil radikalt øke kostnadene til kreditorene, skriver tenketanken i rapporten.

FIKK GJENNOMSLAG: Hellas' statsminister George Papandreou vant avstemningen i parlamentet denne uka. Dermed skal Hellas gjennomføre nye smertefulle kutt, samt øke skattene. Foto: REUTERS/Yiorgos Karahalis/Scanpix
FIKK GJENNOMSLAG: Hellas' statsminister George Papandreou vant avstemningen i parlamentet denne uka. Dermed skal Hellas gjennomføre nye smertefulle kutt, samt øke skattene. Foto: REUTERS/Yiorgos Karahalis/Scanpix Vis mer