Snåsapaven

Johannes Paul II er på god vei til å bli helgen, takket være et medisinsk mirakel. Det er nesten for godt til å være sant.

SNART SALIG:  1. mai blir Johannes Paul II saliggjort ved en seremoni i Peterskirken i Roma. Hvis man finner ut at han har utført enda ett mirakel, kan han bli helgen.   (AP Photo/Massimo Sambucetti, File)
SNART SALIG: 1. mai blir Johannes Paul II saliggjort ved en seremoni i Peterskirken i Roma. Hvis man finner ut at han har utført enda ett mirakel, kan han bli helgen. (AP Photo/Massimo Sambucetti, File) Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FOR NOEN ÅR SIDEN intervjuet jeg en advokat i Vatikanet som arbeider innen kirkens egen justissektor — kanonisk rett. Det handler blant annet om mirakelbedømming. «Det er ikke egentlig så vanskelig å vurdere», forsikret han, og holdt fram en kulepenn. «Hvis jeg slipper denne nå, og den ikke faller, er det et mirakel.» Verre er det ikke, altså. Han kunne imidlertid røpe at det iblant dukket opp litt mindre entydige tilfeller: Særlig medisinske undere er vanskelige å bevise.

DET ER AKKURAT et slikt medisinske og teologiske eksperter nå har bekreftet at Johannes Paul II sto bak. Den franske nonnen Marie Simon-Pierre fikk nyte godt av miraklet. Hun led i mange år av en spesielt aggressiv form for Parkinson. Men en morgen i 2005 ble livet forandret: Etter å ha skrevet den da nylig avdøde pavens navn på en papirlapp kvelden før, våknet søster Simon-Pierre frisk og rask, uten tegn til noen sykdom. Det finnes ikke noe medisinsk forklaring på det som hendte, ifølge Vatikanets ekspertpanel. Det er et mirakel.

RIKTIGNOK HAR noen leger antydet at den opprinnelige diagnosen kanskje ikke var korrekt. Men det virker som unødig flisespikkeri. I vår tid har denne uforklarlige helbredelsen like stort forklaringsbehov som Snåsamannens telefonhealing: Ikke noe. Det er pussig å måtte konstatere at det som virker mest arkaisk og gammeldags ved meldingene fra Vatikanet, er insisteringen på at undersøkelsene har vært «grundige» og «vitenskapelige». I 2011 vil folk vil ha mirakler, ikke bevis.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer