Snåsapaven

Johannes Paul II er på god vei til å bli helgen, takket være et medisinsk mirakel. Det er nesten for godt til å være sant.

SNART SALIG:  1. mai blir Johannes Paul II saliggjort ved en seremoni i Peterskirken i Roma. Hvis man finner ut at han har utført enda ett mirakel, kan han bli helgen.   (AP Photo/Massimo Sambucetti, File)
SNART SALIG: 1. mai blir Johannes Paul II saliggjort ved en seremoni i Peterskirken i Roma. Hvis man finner ut at han har utført enda ett mirakel, kan han bli helgen. (AP Photo/Massimo Sambucetti, File)Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR NOEN ÅR SIDEN intervjuet jeg en advokat i Vatikanet som arbeider innen kirkens egen justissektor — kanonisk rett. Det handler blant annet om mirakelbedømming. «Det er ikke egentlig så vanskelig å vurdere», forsikret han, og holdt fram en kulepenn. «Hvis jeg slipper denne nå, og den ikke faller, er det et mirakel.» Verre er det ikke, altså. Han kunne imidlertid røpe at det iblant dukket opp litt mindre entydige tilfeller: Særlig medisinske undere er vanskelige å bevise.

DET ER AKKURAT et slikt medisinske og teologiske eksperter nå har bekreftet at Johannes Paul II sto bak. Den franske nonnen Marie Simon-Pierre fikk nyte godt av miraklet. Hun led i mange år av en spesielt aggressiv form for Parkinson. Men en morgen i 2005 ble livet forandret: Etter å ha skrevet den da nylig avdøde pavens navn på en papirlapp kvelden før, våknet søster Simon-Pierre frisk og rask, uten tegn til noen sykdom. Det finnes ikke noe medisinsk forklaring på det som hendte, ifølge Vatikanets ekspertpanel. Det er et mirakel.

RIKTIGNOK HAR noen leger antydet at den opprinnelige diagnosen kanskje ikke var korrekt. Men det virker som unødig flisespikkeri. I vår tid har denne uforklarlige helbredelsen like stort forklaringsbehov som Snåsamannens telefonhealing: Ikke noe. Det er pussig å måtte konstatere at det som virker mest arkaisk og gammeldags ved meldingene fra Vatikanet, er insisteringen på at undersøkelsene har vært «grundige» og «vitenskapelige». I 2011 vil folk vil ha mirakler, ikke bevis.

«SANTO SUBITO!», ropte folkemengden foran Peterskirken i 2005, da Johannes Paul II skulle begraves. Det betyr «Helgen med en gang!», og hans etterfølger Benedict XVI gjorde det han kunne for å oppfylle folkets ønske. Paven er saliggjort i rekordfart. (Raskere enn selveste Moder Teresa). Hastigheten har fått kritikk fra enkelte hold — ikke minst på grunn av pedofiliskandalen som har rystet den katolske kirken. Mange mener den polske paven ikke gjorde nok for å stanse misbruket av barn. Og nettopp fordi ubehagelige sannheter fortsatt kan dukke opp, ville det vært best å vente: Det vil være upraktisk hvis det skulle vise seg at en nyslått helgen visste mer om overgrepssakene enn det som har kommet fram til nå.

PÅ DEN ANNEN SIDE: For kirken er dette ikke noe dårlig tidspunkt for en storslått massemønstring. Datoen er satt til 1. mai, og Romas myndigheter har allerede begynt å planlegge logistikken for to millioner besøkende pilegrimer. Ingenting er bedre for å få positiv oppmerksomhet — og ingen visste det bedre enn Johannes Paul II selv. Han sørget for mer enn fem hundre helgener i sin pavetid, flere enn de siste fem hundre års paver hadde utnevnt til sammen. Mange, også innen kirken, syntes helgenkjøret var en anelse voldsomt og vulgært, og enkelte begynte å snakke om «helgenfabrikken». Den nåværende paven var blant dem som ikke var så begeistret. Men når det gjelder Johannes Paul IIs helgensak, var folkekravet så sterkt og nytten så åpenbar at det ville være dumt å la ham vente på saliggjøringen. Man kan vel nesten si det slik: Hadde ikke Johannes Paul II utført dette oppsiktsvekkende medisinske miraklet, måtte man ha funnet det opp.