Snekker Andersen

Næringsminister Dag Terje Andersens nye verktøy er mer samfunnsøkonomi. Det betyr flere nedlagte arbeidsplasser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I PARADIS FINNES det ingen økonomer, og derfor neppe et Dagens Næringsliv. Her hjemme kan vi enn så lenge lese om lekkasjene fra den nye eierskapsmeldinga som skal legges fram 8. desember. Der skal de statliges styrerepresentantene gis «klar beskjed om at de skal ta mer hensyn til samfunnsøkonomisk verdiskapning.» Det er bra, mener næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) og de rødgrønne vennene hans, fordi «kortsiktige» vedtak kan være lønnsomt bedriftsøkonomisk, men ikke samfunnsøkonomisk. Samfunnsøkonomiske hensyn høres fint ut, begrepet bærer bud om at det nå blir slutt på å legge ned arbeidsplasser, rasere lokalsamfunn og andre neoliberalistiske yndligsaktiviteter. Statsminister Jens Stoltenberg er jo selv samfunnsøkonom. Riktignok het faget dengang han studerte sosialøkonomi, men det handler fortsatt om det samme: Å bruke samfunnets ressurser på en mest mulig effektiv måte.

MEN SAMFUNNSØKONOMI er ingen koselig vitenskap. Ta bare spalten «Kjære økonom» i Financial Times, som lover at den «løser lesernes dilemmaer med Adam Smiths verktøy(kasse)». Der skriver en mor som har blitt utsatt for en «kortsiktig» beslutning inn for å klage: «Nylig ventet jeg på bussen, med babyen min i trillevogna. Da bussen kom nektet sjåføren å slippe meg på fordi vogna ikke var lagt sammen. Det ville bare ha tatt meg et øyeblikk å gjøre det, men bussen kjørte fra meg. Er dette effektivt?» Svar: «Det var leit å høre, men sjåføren gjorde det helt riktige. Du sier det ville tatt deg et øyeblikk å legge sammen vogna. Mitt estimat er at du ville ha forsinket bussen med minst 30 sekunder. Bussene i London tar opp til 75 passasjerer, pluss stående. La oss i et konservativt anslag si at det var 40 passasjerer om bord. Ved å vente på deg, ville bussen ha forsinket 40 personer i 30 sekunder, en sammenlagt forsinkelse på 20 minutter. Du og babyen din kunne tatt neste buss som ville kommet etter mellom 6 og 10 minutter, en sammenlagt forsinkelse på rundt 16 minutter. 16 minutter er mindre enn 20, så sjåføren maksimerte samfunnets velferd ved å nekte å vente.»

TANKEGANGEN BLIR ikke bedre for styremedlemmet som skal vurdere om Hydro skal stenge en hjørnesteinsbedrift i bygdenorge. For det er ikke god samfunnsøkonomi å subsidiere ulønnsomme arbeidsplasser gjennom billig strøm og lavere avkastningskrav enn resten av industrien. Da er det bedre å selge strømmen, stenge smelteverket og betale folk for å la være å jobbe. Mange smelteverk og andre kraftkrevende industrier er i dag lite annet enn sosialkontor i forkledning. Samfunnsøkonomisk sett bør de derfor stenges, og folk finne noe annet å drive med. Heller ikke «uvesenet» opsjoner blir vi kvitt med samfunnsøkonomer i styrerommene. Som historien fra bussen viser, spiller det for samfunnsøkonomene ikke så stor rolle hvem som eier pengene, så lenge noen får dem. Så samfunnsøkonomisk sett må gjerne Jon Fredrik Baksaas bygge på hytta si. Det holder til og med sysselsettingen i gang. I paradis finnes det ingen økonomer. Grunnen til det er at økonomi er læren om ressurser vi ikke har nok av. Som verktøy i kassa.