PLANKA: Tiago Matos (26), Vincent Møystad (23) og Matias Bals (26) har startet aksjonen «Planka», hvor medlemmene benytter kollektivtibudet i Oslo uten å betale for det. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
PLANKA: Tiago Matos (26), Vincent Møystad (23) og Matias Bals (26) har startet aksjonen «Planka», hvor medlemmene benytter kollektivtibudet i Oslo uten å betale for det. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Sniking satt i system

Hver måned legger de 250 kroner i en pott, for så å bruke trikk, buss og bane - uten billett. Blir de tatt i kontroll, vil pengene i potten dekke bota.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Matias Bals (26), Tiago Matos (26) og Vincent Møystad (23) bedriver sniking satt i system.

De kaller det en sivil ulydighetsaksjon, der formålet er å oppnå en avgiftsfri, skattefinansiert kollektivtransport.

Planka Aksjonen har fått navnet Planka, og startet opprinnelig i Sverige for snart ti år siden. I januar i år startet Planka også opp i Norge.

Hver måned legger alle Plankas medlemmer 250 kroner i det de kaller en P-kasse. Deretter benytter de kollektivtrafikken uten å betale for seg. Dersom noen av Plankas medlemmer blir tatt for sniking, vil pengene i P-kassa gå til å dekke bøtene.

Men dette er ikke sniking, mener Matias, Tiago og Vincent.

- En politisk handling - Sniking er et negativt ladet ord. Man sniker i kø, eller sniker seg til rette. Sniking i seg selv er ikke noe mål. Vi er ikke ute etter å komme oss unna betalingen, men ønsker at den skal foregå på en helt annen måte enn i dag, sier Tiago.

- Det vi driver med er å gjøre sniking til en politisk handling, supplerer Vincent.

Som et ledd i opptrappinga mot klimatoppmøtet i København i 2009 tok de norske gutta kontakt med svenske Planka, og begynte etter dette å undersøke mulighetene for å starte et lignende prosjekt i Norge.

- I et års tid jobba vi med å bygge opp Planka i Norge, og i januar i år startet vi opp. Nå får vi nye medlemmer hver dag, sier gutta.

- Sniking er ikke målet Medieoppmerksomheten har også økt de siste månedene, gutta har blitt intervjua av både Radio Rakel og Universitas, og tidligere denne uka skrev også Wall Street Journal om Planka.

Oppmerksomheten de har fått så langt, har hovedsaklig vært positiv, ifølge Tiago.

Dere er ikke redde for å etter hvert bli gjenkjent på trikken da?

- Nei, det er ikke sniking i seg selv som er målet. Det er ment som et aksjonsformål og en aktiv motstand mot dagens organisering, sier Matias.

- Poenget er at vi ikke gjør dette for oss som privatpersoner, men for saken. Det er den som er viktig, mener Tiago.

- Alle skal løse billett Informasjonssjef i Ruter As, Gry Isberg sier til Dagbladet at de ikke har noen mening om det Planka bedriver.

- Det vi er opptatt av er at alle skal løse gyldig billett i kollektivtrafikken. De som ikke gjør det kan bli ilagt et snikgebyr på 750 eller 900 kroner. Utover dette har vi ingen kommentar, sier hun.

- Kollektivtrafikkens billettinntekter utgjør i dag 60 prosent av våre inntekter, resten av inntektene er tilskudd fra våre eiere. Det betyr at vi er et non-profit-selskap. Våre inntekter går tilbake til å sørge for et godt kollektivtilbud, tilføyer hun

Gutta i Planka mener dette ikke er riktig:

- Det er en forenkling og svært misvisende av henne å si at inntektene utelukkende går til å forbedre kollektivtilbudet, for store summer går til helt andre ting, som for eksempel salgstiltak, profitt til underleverandører, bortkastet byråkrati og dobbeltarbeid, sier Tiago.

På dagsordenen - Flexus-systemet står som et grelt eksempel på tiltak som verken fremmer fremkommelighet, tilgjengelighet eller kvalitet innen kollektivtransporten, hvor anslagsvis 600 millioner kroner har blitt brukt på det stikk motsatte, hevder Matias.

I Sverige har ti års Planka-initiativ ført til at kollektivtilbudet har blitt en del av den politiske debatten, sier Tiago.

- Der er det et tema politikerne må forholde seg til og ta på alvor. Nå håper vi at det samme vil skje i Norge, for per dags dato er det påfallende stor mangel på politisk vilje til å sette dette på dagsordenen, hevder Matias

- Kollektivtrafikk er en veldig bra innfallsvinkel til saker som sosialpolitikk, byplanlegging eller miljø. Vi ønsker å gå vekk fra brukerfinansiert kollektivtrafikk som i dag, og over til at den blir helt skattefinansiert, sier Vincent.

IKKE SNIKING: - Vi er ikke ute etter å komme oss unna betalingen, men ønsker at den skal foregå på en helt annen måte enn i dag. Det vi driver med er å gjøre sniking til en politisk handling, sier Tiago, Matias og Vincent. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
IKKE SNIKING: - Vi er ikke ute etter å komme oss unna betalingen, men ønsker at den skal foregå på en helt annen måte enn i dag. Det vi driver med er å gjøre sniking til en politisk handling, sier Tiago, Matias og Vincent. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer