Snikksnakk og tungetale

Mine damer og herrer: en konfliktfylt klassiker til glede for alle tilhørere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MAN KAN SI

mye pent om TV-debatter om bompenger, men de er sjelden like underholdende som en god professorkrangel. Når det inviteres til debatt i Det Norske Studentersamfundet i dag, dreier det seg om en konfliktfylt klassiker til glede for nye tilhørere. Kveldens kamp er kalt «Sosialkonstruktivisme og den språklige vendingen», og det kommer til å bli morsommere enn det høres ut.

Det handler om hva slags samfunnsvitenskap vi skal ha i Norge. Er Institutt for statsvitenskap i Oslo preget av en autoritær motstand mot all filosofisk nytenkning? Eller har de ansatte kjempet en langvarig heroisk kamp mot fransk postmodernistisk gjørme - den som veltet inn Oslofjorden på slutten av åttitallet og truet med å kvele den klare, vitenskapelige tanke?

Debatten hadde et høydepunkt høsten 1996, da en student benyttet seg av frekke franske «konstruktivistiske» perspektiver i sin hovedoppgave, for så å få den avvist av eksamenskommisjonen, inkl. professor Raino Malnes. Debatten raste i flere aviser, men det statsvitenskapelige pensum har også i ettertid i liten grad forholdt seg til den «språklige vendingen» som har preget mange fag i flere årtier. Dette mye takket være Malnes, skal vi tro kveldens debattarrangører, som hevder at Malnes leder et korstog. Og: «Dette korstoget har vært så vellykket at konstruktivistisk vinklet forskning står lavere i kurs ved Institutt for statsvitenskap enn Parmalat-aksjer.»

I DET ENE HJØRNET

denne kvelden står altså professor i statsvitenskap, Raino Malnes, talsmann for Vitenskapen med stor V. (En annen akademisk tungvekter, Rune Slagstad, liker å referere til Malnes som «Materialforvaltende kontorsjef ved Institutt for statsvitenskap», for å understreke mangelen på nytenkning.)

I det andre hjørnet: professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen, talsmann for en mer pluralistisk tilnærming i samfunnsfagene.

De to smalt sammen i Aftenpostens spalter i høst, etter at maktutredningen hadde utløst en ny diskusjon om hva god samfunnsforskning innebærer. Hvilken rolle bør analyser av språk ha i en slik utredning om maktforholdene i Norge? I hvilken grad er sannheten og virkeligheten avhengig av hvem som uttaler seg om den? «Tungetale,» mente Malnes om et av utredningens utradisjonelle bidrag. «Malnes er snusfornuftig og nedlatende,» repliserte Hylland Eriksen. «Hvordan skal vi ellers skille mellom forskning og snikksnakk?» spurte Malnes. «Vrangvilje!» sa Thomas Hylland Eriksen.

Å VÆRE DEN

som definerer hva «vitenskap» er for noe, er ettertraktet. Derfor blir det ofte et voldsomt leven når noen tillater seg å komme trekkende med alternative forskningsmetoder. Den som vil forstå fenomenet makt, har mye å lære av å observere professorer som holder fast i sine måter å se verden på. Og om man verken er så interessert i makt eller i den språklige vendingen, finnes det alltid noe for den som er glad i språklige vendinger. Med godbiter man ellers stort sett finner i aviser fra gamle dager eller i Donald - som «snusfornuftig», «snikksnakk», «tøv» og «vås». Kjør debatt.