Snille menn og milde makter

Hvorfor smiler forfatter Jan Kjærstad til moderniseringsminister Morten A. Meyer?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORFATTERNE demonstrerte sist uke. Mot makta. Personifisert ved moderniseringsminister Morten A. Meyer. En ny bransjeavtale skal tre i kraft 1. mai i år. Forfatterne raser mot moderniseringsministerens forslag til avtale. Det er et mildt raseri. Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen ble diktert rammene for den nye avtalen av moderniseringsministeren. Partene tok ingen sjanser og leverte forslaget til en avtale før jul. Meyer var likevel ikke fornøyd, gjorde ytterligere et par justeringer og sendte avtalen ut på tre måneders høringsferd. For å sikre en anstendig saksbehandling.

NÅ ER FERDEN over. Og nå finner forfatterne det på sin plass å demonstrere. Omtrent like mange representanter fra forlagsbransjen som forfattere møtte opp. De holdt hendene i lomma, sparket litt i grusen og skulte mot moderniseringsministeren. Han vil gjøre forfatternes royaltysatser veiledende, forkorte fastprisperioden og gi 12,5 % rabattmulighet i alle distribusjonskanaler. Forfatterne må i så fall gå inn i økonomiske forhandlinger med forlaget for hver boktittel. De vil tjene mindre per tittel når boka etter få måneder blir utgitt i pocket. Og de vil miste bokklubbenes misjon som salgsfremmende institusjon. Forleggerne, som eier bokklubbene, frykter salgsmaskinen blir en saga blott - avsidesliggende og uten rabattfordeler. Både Forfatterforeningen, Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen har levert protester i form av høringsnotater. Hjelper det?

Artikkelen fortsetter under annonsen

EN GAMMEL KRIGER, forfatter Mia Berner, lurte på hvorfor Jan Kjærstad smilte sånn til Morten A. Meyer. Hun har vært i gamet noen år. Og er vant til andre metoder enn trygge håndtrykk og milde klapp på skuldra. For forfatterne har faktisk tydd til sterke metoder før. I gamle dager. De har streiket og vunnet fram. Men streik er selvsagt et dyrt våpen. For alle parter. Det er lett å anslå størrelsen på Forfatterforeningens streikekasse. En fyrstikkeske, eller kanskje to? De har vært ufattelig lite offensive, forfatterne. De har ikke vært part i forhandlingene. Nå er de usikre på om det var en lur strategi. De vil ha makt, men vet ikke helt hvor makta skal føre dem. Inntil videre stoler forfatterne på forleggerne.

FORLEGGERNE sier de er på forfatternes side. Er det mulig? De kan forenes om et felles mål: De vil selge flest mulig bøker. Men fortjenesten, overskuddet av boksalget, er de enige om fordelingen av det? Meyer har mottatt partenes høringsnotater. Ingen vet hvordan han forholder seg til innholdet i dem. Meyer kjenner bokbransjens argumenter godt fra før. Han har verken latt seg sjarmere eller overbevise.

Kanskje gjør vårsola noe med Meyers indre, men det er lite sannsynlig at det kommer til uttrykk i den nye avtalen. Forfatterne har sittet bak gjerdet for lenge. Forleggerne og bokhandlerne har ridd sine kjepphester for hardt. Partene forsto alvoret for seint. Nå har de fått nytt håp i Ap og Trond Giske. Han sier avtalen hadde sett annerledes ut med en rød-grønn regjering ved roret. Hvordan? Nei, si det.

Og hvorfor smiler Jan Kjærstad til Meyer?