Snille Rogaland

ROGALAND (Dagbladet): Tunge bølger dasker mot sandstrender som skiller hav og hei, evighet og nåtid, natur og teknologi. Jærstrendene er ei smal stripe medisin for sjel og helse mellom bondens plog og oljetårnene langt der ute bak bølgene blå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gi din stemme her!

Sommer som vinter setter mennesker fotspor i den mjuke sanden. Vind og vann vasker bort avtrykkene, så får neste vandrer også jomfruelig grunn under beina.

Himmelen er høy og vinden kan hyle sterkere enn torden, og den kan viske så stille at du hører marihøna summe. Her kan du være ensom med dine tanker eller plager, eller har kan du være en i mylderet av solslikkende hvithuder.

For Rogaland er noe langt mer enn byen Stavanger og heiene innafor. Jærens strender er et smykke i evig fornyelse og forandring, en kilde å øse av, et fristed i en hverdag som jager mot uklare og kanskje bortkastede mål; å rusle i sanden gir kontakt med deg sjøl, med kultur og historie og kanskje høyere makter med.

Og så ligger sivilisasjonens fristelser, glede og ulykke bare et lite ozonutslipp unna når dy kryper inn i BMW-en som stadig flere rogalendinger tøffer seg med. Jærbuen var slik før at han skulle ikke flotte seg. Traktoren måtte være stor og ny, men privat måtte ingen boltre seg i luksus.

Her har kraftige never sloss med steinen, ufattelige mengder med gråstein. Resultatet ser du i kilometerlange steingjerder som skiller mitt og ditt. Eiendomsrett er viktig på sørvestlandet. Stat og myndighet må helst holde seg unna, «me vil potla med vårt uten innblanding ovenfra». Derfor er Carl I. Hagen en helt hos mange, men de bare de færreste hyller han åpent - tross alt er han Carl en fremmed borger i dress og glattkjemmet hår, han er ikke fostret av stein og jord og vindblåst i vest.

Rogaland

  • 8,4 prosent av Norges befolkning bor i Rogaland. Fylket utgjør 2,9 prosent av landets totale areal.
  • Rogaland er landets største jordbruksfylke - både i verdiskaping og årsverk.
  • Rogaland er et av landets ledende industrifylker, og sentrum for utvinning av olje og gass.
  • Utsira kommune har de beste levekårene i landet.
  • Rogaland har den største prosentvise økningen i antall konkurser.
  • Rogaland er det «yngste» fylket i Norge - med 27 prosent barn.

    Kilder: SSB og Rogaland Fylkeskommune

Tidene skifter, og i dag står ikke Ola Potet med lua i handa og unnskylder sin eksistens. Rogaland er blitt et fylke breddfullt av en selvtillit som kan være vulgær, men også uskyldig sjarmerende.

Ta borekronene, denne knudrete enden på et borerør som graver seg ned i skattkammeret i Nordsjøen. Toppen på status var lenge å pynte inngangen til eneboligen med gullforgylte borekroner. Ikke veldig vakkert, litt harry og bondsk, og i dag er de fleste fjernet.

Oljen har satt fylket på kartet og vi er best i verden på mye. Bare ikke i fotball, der heislaget Viking aldri hopper av i øverste etasje. De slår alltid Rosenborg (tre av tre kamper i år), men skjønner ikke at det også gir tre poeng å vinne mot Sogndal.

Vannari, sier jærbuen - det betyr skitt au, eller jeg gir blaffen. Språket er saftig blandadrops, og ingen knoter lenger underdanig på østlandsk i respekt for storfolk fra hovedstaden. Omveien om Oslo er det også stort sett slutt på, flyene går direkte fra Sola ut i den vide verden. Dit vil vi, nå som før, shipping og handel gjorde oss tidlig internasjonale - og mange 50-åringer har allerede sin vinterbolig i Spania.

Stavanger er ikke lenger en by for spesielt interessert uti kristendom eller sardinindustri. Byen bobler av energi og livslyst helt til den mørke natta må gi etter for lysning på østhimmelen. Bedehus er blitt skjenkested, og sildabu er blitt vertshus; en misjonær som vender hjem etter 20 år på Madagaskar må tro at hun er landet i Las Vegas.

Byturen kan være tung å bære dagen derpå. Super morgenkaffe med en croissant på det franske bakeri er en god start, og så finnes det grønne lunger like i bakgården. Stokkavannet bringer deg tilbake til moder jord, bare se opp for golfballene som de fisefine «je e fra Eganes-damene» slår skeivt ut i skogen. De roper iltert «fååååååår»; det betyr ikke sau, men se opp for ballen!

Bak den hektiske oljebyen og og det grøderike flatlandet langs havet ligger de duvende heiene som gynger seg i kvinneformer østover. Fjell for lange fotturer om sommeren, med rød swix under skiene når vinteren en sjelden gang gjester sørvestlandet. Da ligger bilene fargerikt kastet i grøftekanten, rogalendingen lærer aldri å styre et kjøretøy på holkeføre. Heldigvis er det nok bare snakk om timer før sola muntert titter fram og kaos igjen kan bli orden og effektivitet.

For været kan du aldri stole på her hvor lavtrykkene ofte stanger i kø i Nordsjøen. Siri Kalvig varsler «møje godt ver», men det er vel helst fordi hun vil være snill med folket sitt. Et solgløtt i fem minutt kan etterfølges av tidenes regnskyll - sjarmerende det også.

Rogaland er jyplingen som er blitt voksen og mektig. Et snilt fylke som byr på alt - gammel bondelkultur og urban bymote, fargerik storby og redd bygd bak smale svinger. Fortid og nåtid eltes i en bolledeig som skaper en unik ferskvare.

Et mørkt og fordømmende bedehusland har åpnet døra mot omverdenen, et sjarmtroll trer fram.

Jær-strand i solnedgang.