FÅR MINDRE: Norske kommuner får etter alt og dømme mindre penger til å bosette enslige mindreårige asylsøkere, hvis regjeringens budsjettforslag går gjennom. I budsjettet foreslår regjeringen å erstatte en refusjonsordning med en tilskuddsordning med faste satser. Bildet er tatt i en sammenheng ved Hvalstad transittmottak i Asker. Foto: Stein Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix
FÅR MINDRE: Norske kommuner får etter alt og dømme mindre penger til å bosette enslige mindreårige asylsøkere, hvis regjeringens budsjettforslag går gjennom. I budsjettet foreslår regjeringen å erstatte en refusjonsordning med en tilskuddsordning med faste satser. Bildet er tatt i en sammenheng ved Hvalstad transittmottak i Asker. Foto: Stein Bjørge / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Enslige mindreårige asylsøkere:

Snittpris: 4342 kr per døgn. 2017-tilskudd: 3282 kr per døgn

Inderøy kommune måtte sette planene om et bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere på vent da de så regjeringens budsjettforslag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringen vil endre finansieringsmodellen kommunene bruker seg av for å bosette enslige mindreårige flyktninger.

Framfor dagens refusjonsordning hvor kommunene får dekket 80 prosent av utgiftene sine fra staten, vil regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 innføre en ordning med faste, årlige tilskudd.

Det kan i praksis medføre en delvis reduksjon i finansieringen, ifølge tall fra Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS).

De frykter at endringen kan skape mer vegring i kommunene for å ta i mot enslige asylsøkere under 18 år, en gruppe det allerede er vanskelig for staten og få bosatt.

Bofellesskap: 4342 kr per døgn

I perioden fra 2010 til 2015 ble nemlig 80 prosent av enslige asylsøkere under 15 år, bosatt i bofellesskap, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Løsningen er en yndet modell for mange kommuner, og blir ansett som fordelaktig både for asylsøkernes skolegang, språkopplæring og generelle integrering i det norske samfunnet. Modellen er også dyr.

I 2012 utarbeidet konsulentselskapet Pwc en rapport for det daværende Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) hvor de blant annet så på døgnprisen på slike bofellesskap i seks norske kommuner. Gjennomsnittlig medianpris var da 4342 kroner per døgn.

For 2017 foreslår regjeringen å gi et tilskudd på 1 198 000 kroner per enslige mindreårig asylsøker som er yngre enn 16 år, og 750 000 kroner på asylsøkerne som er 16 år eller eldre. Det vil med andre ord si henholdsvis 3282 kroner og 2054 kroner per døgn.

Kommunene får dermed 1060 kroner mindre per døgn for å bosette de yngste asylsøkerne, hvorav 80 prosent bor i bofellesskap. Det er 386 900 kroner i året.

MISTER FLEKSIBILITET: Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, frykter at den endrede finansieringsmodellen kan føre til at kommunene mister fleksibilitet, og vegrer seg i større grad for å ta i mot mindreårige asylsøkere som kommer alene.  Her fra Stortinget i 2015. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
MISTER FLEKSIBILITET: Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, frykter at den endrede finansieringsmodellen kan føre til at kommunene mister fleksibilitet, og vegrer seg i større grad for å ta i mot mindreårige asylsøkere som kommer alene.  Her fra Stortinget i 2015. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Vil beholde refusjonsordning

KS ønsker å beholde en refusjonsordning, lik dagens. Det gir kommunene mer av det de trenger, mener KS, nemlig fleksibilitet.

- Det kommunene er best på, er å skreddersy tilbud til den enkelte. Vi frykter at med en fast sats, kan kommunene miste denne muligheten. For barna som har ekstrabehov, kan denne satsen være for lav. Da må kommunen selv ta ekstraregningen, som igjen kan føre til at villigheten til å ta i mot disse barna, reduseres ytterligere, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Da regjeringen jobbet med budsjettforslag, foreslo KS en refusjonsordning lignende dagens ordning, men hvor staten refunderte 100 prosent av utgiftene - ikke bare 80 prosent.

I budsjettproposisjonen fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), avfeier de denne modellen som «tungvint og dyr å forvalte og også svært vanskeleg å utforme i praksis».

Bofellesskap på vent

I tillegg til de foreslåtte tilskuddene på 1 198 000 kroner og 750 000 kroner, får kommunene i Norge allerede et integreringstilskudd på 184 000 kroner per person og et særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere på 207 000 kroner per person. På toppen av det får kommunene et ekstra tilskudd på 100 000 kroner for hver enslig mindreårig asylsøker de bosetter.

Men selv med de allerede eksisterende tilskuddene, går ikke regnestykket opp - i alle fall ikke i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag.

- Vi får større utgifter enn det vi får refundert, sier Bente Heggdal Molde, leder av kommunens flyktningtjeneste.

Inderøy kommunestyre vedtok tidligere i år å opprette et bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere. Etter planen skulle det ta i mot åtte personer mot slutten av 2016.

Nå har kommunen trykket på pauseknappen. De vet rett og slett ikke hvordan de skal betale for bosettingen av egen kommuneøkonomiske lomme.

- Det ble brått pause da innholdet i statsbudsjettet ble kjent. Vi hadde lyst ut stillinger, gjort intervjuer, men vi ventet med å signere arbeidsavtalene. Hadde vi ansatt noen til disse stillingene, hadde vi kommet i en kinkig situasjon og måtte finansiere bofellesskapet med andre midler, sier leder av flyktningtjenesten Molde.

Får i gjennomsnitt 2257 kroner i staten

For hvert døgn en enslig mindreårig asylsøker tilbrakte bosatt i norske kommuner i fjor, fikk kommunene refundert 2257 kroner per person - som er 80 prosent av den totale utgiften på 2821,25 kroner, ifølge BLD.

GIR FLEKSIBILITET: Statssekretær Kai-Morten Terning mener regjeringens foreslåtte tilskuddsløsning gir fleksibilitet. Foto: Regjeringen
GIR FLEKSIBILITET: Statssekretær Kai-Morten Terning mener regjeringens foreslåtte tilskuddsløsning gir fleksibilitet. Foto: Regjeringen Vis mer

- Dagens refusjonsordning for barnevernstiltak til enslige mindreårige er svært byråkratisk, fordi ordningen forutsetter at kommunene dokumenterer utgiftene for å få deler av dette refundert. En ordning med fast tilskudd gir kommunene større fleksibilitet i bruken av midlene. Dette vil bidra til at kommunene selv finner de beste boløsningene til barna, sier Kai-Morten Terning (Frp), statssekretær i BLD om hvorfor regjeringen har foreslått å endre tilskuddsmodellen.

- Vi har lyttet på innspillene til KS, men det er også kommuner som er positiv til endringen, sier Terning.

Han peker blant annet på Drammen hvor rådmannen fortalte til Dagsavisen Fremtiden at han mente den foreslåtte tilskuddsmodellen til regjeringen, er mer forutsigbar.

Men de fleste mindreårige asylsøkerne som kommer alene til Norge, er 13,6 år i gjennomsnitt, ifølge Bufetat. Får de opphold og blir bosatt, får kommunene altså 3282 kroner per døgn for å huse disse. Samtidig bor 80 prosent av dem bofellesskap, hvor det ifølge Pwc-rapporten kostet 4342 kroner per døgn å huse dem.

Dette tallet er imidlertid fra den tida refusjonsordningen dekket 100 prosent av kommunens utgifter, ikke bare 80 prosent, påpeker BLD. De mener derfor at tallene ikke er sammenlignbare.

I Pwc-rapporten peker de på at ordningen med 100 prosent refusjon, som ble avviklet i 2014, kan ha økt prisene. Rapporten anbefalte blant annet til BLD at de enten utarbeidet et nytt elektronisk refusjonsskjema for å ordningen enklere eller innførte en fast sats, og anbefalte regjeringen i så fall og utrede alternativet nærmere.