Snø i Indre Sogn

Økonomer har mye å lære av meteorologer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De spår om nær og fjern framtid i mediene hver eneste dag. Økonomer og meteorologer er vår tids mest eksponerte spåmenn og –koner på et presumptivt vitenskapelig grunnlag. Og vi kan ustanselig kikke dem i kortene og sjekke om de har fått rett. Er det spådd sol fra skyfri himmel og regnet høljer ned, klandrer vi meteorologen. Går renta opp, slik den gjorde onsdag, mens økonomene tirsdag spådde at den ville bli stående, blir vi det minste litt ergerlige på sjeføkonomene som villeder oss på høy gasje. Slik sett lever de farlig, disse dristige menn med de overveldende datamengder og sine usikre prognoser.

Denne uka satte de hverandre stevne i Polyteknisk forening hvor de utvekslet synspunkter og erfaringer. Kanskje kan de lære noe av hverandre? De vet hva de har felles, og de er seg bevisst på avgjørende forskjeller. For mens meteorologer hovedsakelig forholder seg til naturkreftene, bygger økonomene sine framtidsutsikter på lunefulle menneskers tilfeldige handlinger. Mens meteorologene har sola som fast punkt, har økonomene i beste fall en flytende rente. Uansett, ingen av dem har en lett oppgave.

Når vi ser den trinne og folkelige Kristen Gislefoss på skjermen og lytter til hans varsler, tenker vi ikke over de ufattelige datamengdene som ligger bak værmeldingen for morrada’n og de nærmeste dager. Bak den tilsynelatende enkle framføring skjuler det seg et nettverk som om det hadde vært synlig hadde kledd inn jordkloden i finmasket helsetrøye. Det kunne seksjonsleder Knut Helge Midtbø og statsmeteorolog John Smits gi en grundig innføring i. Kort fortalt er kloden delt inn et gitternett i mer enn 40 ulike høyder i atmosfæren. Bare på bakken er det 55000 observasjonspunkter. De fleste fly sender data under opp- og nedstigning. Et stort antall skip forsyner også meteorologenes databaser. Værballongene brukes fortsatt, og enda har man observasjoner på enkelte fjelltopper. All denne strømmen av informasjon sammenfattes via kraftige datamaskiner til et enkelt språk som gjør det mulig for oss å vite hvordan været blir de nærmeste dagene. Vi kan høre det i radio, se det på tv, eller klikke oss inn på utallige nettsteder, blant dem yr.no som Meteorologisk institutt og NRK står bak.

Men skråsikker kan ingen meteorolog være. For det første er det ikke sikkert at observasjonene er presise og nøyaktige nok. Og for det andre er meteorologene seg bevisst på matematikeren Edward N. Lorenz’ spissformulering om at «one flap of a sea gull’s wings would forever change the future course of the weather». Faktisk er de fornøyd med at dagens 7-dagers varsler er minst like gode som 5-dagersvarslene var i 1983. Nå tør de dessuten ha meninger om vær og føreforhold i en til seks måneder framover, og gi faglige vurderinger om utviklingen av klimaet de neste tiår.

Økonomene er ikke mindre dristige når de forsyner offentligheten med prognoser for statens inntekter og utgifter om 50 år. Det har vært spesielt aktuelt i forbindelse med utformingen av det nye pensjonssystemet. Men i møte med meteorologene, kommer ydmykheten fram også i denne profesjonen. Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ragnar Nymoen, åpnet sitt foredrag i Polyteknisk forening med å vise et bilde av fjord og lett snødekte fjell i Indre Sogn. Bildet stemte på en prikk med værvarslingen dagen i forveien: «Snø over 2-300 meter.» Nymoen karakteriserte det som en meteorologisk «suksessprognose» og innrømmet at det er lengre mellom slike i økonomifaget. Det kunne blitt mer treffsikkert, mener Nymoen, om økonomene fortsatt hadde holdt seg til Frisch-eleven Leif Johansens innsikt: «Prognosearbeidet består i at man ved bearbeidelse av observasjoner fra fortida kommer fram til utsagn om framtida».

.