Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Snøfri topp for første gang på flere tusen år

Et klart politisk varsku, mener vulkanolog Haraldur Sigurdsson.

FØR OG ETTER: Bildet av Sjæfellsjökul til venstre er tatt 23. juni i år. Bildet til venstre av samme toppen er tatt søndag 26. august i år. Foto: Haraldur Sigurdsson.
FØR OG ETTER: Bildet av Sjæfellsjökul til venstre er tatt 23. juni i år. Bildet til venstre av samme toppen er tatt søndag 26. august i år. Foto: Haraldur Sigurdsson. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et av Islands mest berømte bredekkede fjell viser nå sin høyeste tind for første gang på flere tusen år. Et klart politisk varsku, mener vulkanolog Haraldur Sigurdsson.

Søndag fotograferte den anerkjente professoren en snøfri topp på Snæfellsjökul og la bilder ut på sin blogg. Han skriver at det er første gang den 1.446 meter høye toppen stikker opp av breen. Sigurdsson mener funnet har stor symbolsk betydning.

- Dette må få alarmen til å gå. Snæfellsjökul er lett synlig fra Reykjavik og kan sammenlignes med japanske Mt. Fuji. Det er et viktig fjell for folk i Reykjavik og på Island. Å se for seg at breen forsvinner er et sjokk. Det kan bli et politisk spørsmål med stor betydning, sier Haraldur Sigurdsson til NTB.

Ser formasjoner Han sier islendingene lenge har visst at isbreen Snæfellsjökul trekker seg tilbake, men at smeltingen de siste årene har akselerert i et foruroligende tempo. For få år siden var det mulig å se enkeltsteiner på toppen som nå er avdekket i sin helhet.

- Da jeg fløy over toppen søndag var det mulig å se de geologiske formasjonene helt klart. Forskerne har visst at breen trekker seg tilbake. Den er halvert siden 1900 og vil med dagens avsmeltning være helt borte en gang mellom 2050 og 2100. Snæfellsjökul har ikke lenge igjen dessverre, sier Haraldur Sigurdson, som skal ta seg opp på toppen igjen torsdag for å studere geologien.

Mytisk Det er ikke bare den tidvise utsikten fra Reykjavik som gjør Snæfellsjökul kjent. Det var i den passive vulkanen under breen at professor Lidenbrock og nevøen Axel fant en inngang i Jules Vernes berømte roman «Reisen til jordens indre».

Professor Sigurdsson er ikke et øyeblikk i tvil om at det er menneskeskapt global oppvarming som er årsaken til den sterke snøsmeltingen på den symboltunge breen.

- De siste 200 årene er det CO2-utslippene som har vært drivkraften i oppvarmingen, sier han.

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media