GJENTATT SEILINGSNEKT: «Alexander» ble holdt tilbake flere uker i Haugesund i 2015, etter funn av omfattende brudd på sikkerheten. I juni 2016 skipet holdt tilbake i Amsterdam, etter nye funn. I august 2016 var det bra nok på skipet, mente den norske Kystvakten. Foto: Kystvakten
GJENTATT SEILINGSNEKT: «Alexander» ble holdt tilbake flere uker i Haugesund i 2015, etter funn av omfattende brudd på sikkerheten. I juni 2016 skipet holdt tilbake i Amsterdam, etter nye funn. I august 2016 var det bra nok på skipet, mente den norske Kystvakten. Foto: KystvaktenVis mer

Snøkrabbeskipets skjulte metoder: eiere i skatteparadis og et knippe verstingflagg

Transportskipet som ble tatt med indonesiske sjøfolk stuet inn i et bitte lite, uisolert skur på dekk, gikk under et flagg som er svartelistet av FN.

Da Kystvakten bordet «Alexander», transportskip til snøkrabbeflåten med base i Båtsfjord, i desember 2015, hadde båten flagg fra St. Kitts and Nevis.

Det er et såkalt bekvemmelighetsflagg, der skipseier velger et nasjonalt register uten tilknytning til landet. Bakgrunnen kan være lavere skatt, færre krav og/eller lite innsyn.

St. Kitts and Nevis-registeret er svartelistet, med «medium high risk», av FNs sjøfartsorganisasjon, Paris MOU.

Rangeringen baserer seg på hvor ofte kontroller av flaggstatens skip har ført til arrest.

Dagbladet har i en lengre artikkel omtalt snøkrabbeskipet, der det i desember 2015 ble funnet to indonesiere som bodde i et lagerskur på dekk under så elendige forhold at de ble hjemsendt.

Les hele saken her!

Dårlig forfatning

Sjøfartsdirektoratets havnestatskontroll endte med 27 pålegg, der sju ga grunnlag for seilingsnekt.

Grunnleggende brudd på brannsikkerhetsregler og sikkerhet, blant annet med redningsbåt som ikke fungerte, førte til flere ukers arrest i Haugesund i 2015.

Året etter ble skipet tatt i arrest i Amsterdam. Da ble det funnet sju mangler, hvorav seks så alvorlige at de ga grunnlag for seilingsnekt.

Skipsregisteret «Alexander» var registrert i, ligger ikke i den karibiske øystaten St. Kitts and Nevis. Det ligger i utkanten av London, i Stolt Nielsen House i Essex, og er drevet av private aktører på vegne av øystaten.

«Alexander» har siden vandret videre til andre flaggstater med dårlig rykte. I februar 2018 skiftet «Alexander» flagg til Belize, et lite land i Mellom-Amerika.

Også dette kalles et bekvemmelighetsflagg.

Belize har samme rating som St. Kitts and Nevis hos FNs sjøfartsorganisasjon.

Enda verre i Togo

Etter bare to måneder i Belize’ skipsregister tidligere i år ble «Aleksander» igjen omflagget.

Fra i vår har skipet seilt under flagg fra Togo. Det togolesiske skipsregisteret har absolutt bunnrating på svartelista til FN – med «very high risk».

Krabbekrigen
Dagbladet har i en serie artikler avdekket omfattende sosial dumping og mulig menneskehandel på latviske, litauiske og russiske båter som kom til Norge for å fiske snøkrabbe. Mange nordmenn har tjent gode penger på virksomheten, basert på slavekontrakter i strid med EUs minstekrav. Les alle sakene her


Ved siste oppslag i Lloyds List, like før jul, er også «Togo» forlatt. «Alexander» er nå oppført der med «ukjent flagg».

Før runddansen av omflagging tok fart var «Alexander» rigget som «tuna long liner» under sørkoreansk flagg (på hvit liste), og seilte under navnet «Dong Won 217» fram til slutten av 2013.

Snøkrabbe-søstrene «Alexander» er transportskip for og søsterskip med båtene «Kalmar», «Memele», «Dubna» og «Valka».

De fire «søstrene», som alle har latvisk flagg, var snøkrabbeskip som opererte med base i Båtsfjord i 2014-2016.

Eier av båtene er det latviske selskapet Baltjura-serviss. Det igjen er eid av den russiske advokaten Maksim Chan. Ifølge Lloyds List var Alexander sist i Båtsfjord 2. februar i år.

Eiere skjult i skatteparadis

Transportskipet «Alexander» har eierskap godt skjult i flere skatteparadiser. Selskapet Portlink Services i Panama, angivelig med avdelinger også i Hongkong og Russland, sto oppført i skipsregisteret som eier av «Alexander» da båten i desember 2015 ble stanset av Kystvakten i Boknafjorden ved Haugesund for kontroll.

Samtidig som Portlink Services formelt oppgis som eier av skipet, oppgir sammenslutningen av seks krabbeselskaper i Russland, under det felles navnet Polar Group, at «Alexander» eies av det latviske selskapet Baltjura-serviss.

Dette selskapet er igjen eid av det litauiske postboksselskapet Turijanus, som i sin tur er eid av den russiske advokaten Maksim Chan i Vladivostok.

Les alle artiklene om snøkrabbeflåten her!

Slik sto skipet oppført som Baltjura-serviss-båt helt til Dagbladet begynte å skrive om snøkrabbeskipene i Barentshavet.

Nye utskrifter fra skipsregistrene viser imidlertid at «Alexander» nå er oppført med bemanningsbyrået Making Management på Seychellene som eier.

I arbeidskontraktene til russiske og ukrainske sjøfolk, som jobbet om bord i 2015, var Making Management arbeidsgiver, mens Baltjura-serviss er oppført som eier av båten.

I noen av kontraktene er Baltjura-serviss overstrøket med penn, og erstatte med «Portlink services» i håndskrift.

Mye tyder på at det er de samme folkene som står bak alle de kryptiske eierselskapene.

Baltjura-serviss latviske talsmann hevdet på latvisk TV at to russiske statsborgere står bak dette selskapet, men vil ikke oppgi navn.

Til tross for at det på papiret bare er russiske advokat Chan som eier selskapet.

Skipsagent «i krigen»

Når det blåser til storm med kontrollmyndighetene er det imidlertid skipsagentene som sendes «i krigen».

Den danske skipsagenten Theo Gilbert Andriarimalala, med selskapet Hopinor i Hirtshals, representerte eier ved kontrollen i Haugesund.

Russisktalende Andriarimalala, opprinnelig fra Madagaskar, er intervjuet av dansk TV2 på oppdrag fra Dagbladet.

Han bekrefter da å ha vært agent for «Alexander»-eierne, men vil ikke oppgi hvilke personer som står bak eierselskapene eller formidle kontakt med dem.

Agenten sier han hjalp indonesiske sjøfolk med at komme med fly fra Oslo til Nord-Norge, da de for to-tre år siden skulle ut på skipet.

- Det skjedde via telefon og pc fra Hirtshals til immigrasjonsmyndighetene i Norge, forklarer han. Han oppgir at han ikke lenger er agent for «Alexander»-eierne. Konfrontert med indonesiernes arbeidsforhold sier han at det er helt ukjent for ham.

Han kaller det «rystende» og «ikke menneskelig».