STRIDENS KRABBE: Det er retten til å drive fangst etter snøkrabbe rundt Svalbard og i Smutthullet som skal behandles av Høyesterett for andre gang. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
STRIDENS KRABBE: Det er retten til å drive fangst etter snøkrabbe rundt Svalbard og i Smutthullet som skal behandles av Høyesterett for andre gang. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Snøkrabbestriden får ny behandling i Høyesterett

Høyesterett har besluttet at den omstridte saken skal behandles i storkammer med flere dommere.

Høyesterett behandlet en straffesak mellom det latviske selskapet SIA North Star Ltd. og den norske stat etter at selskapet anket en dom fra lagmannsretten. Forhandlingene pågikk i Oslo for vel tre uker siden.

Les alle sakene om snøkrabbebåtene her!

Det var første gang Høyesterett behandlet et prinsipielt spørsmål om hvem som skal ha rett til å fiske etter snøkrabbe i havområdene ved Svalbard. Det står mellom norske fiskere og en EU-flåte.

Høyesterett har nå besluttet at hele saken skal overføres til forsterket rett med en avgrensning av forhandlingene som betyr at det vil være samme tema som skal forhandles på nytt, men denne gangen med flere dommere. Det betyr at den skal behandles i et såkalt storkammer.

Vanskelig og prinsipiell

Det kan skyldes at det er svært vanskelige og svært prinsipielle spørsmål som skal behandles, som også kan få stor internasjonal betydning.

NY RUNDE I RETTEN: Statsadvokat Lars Fause sier han vil utvikle prosedyren i saken enda mer grundig enn sist han var i retten med den samme saken. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NY RUNDE I RETTEN: Statsadvokat Lars Fause sier han vil utvikle prosedyren i saken enda mer grundig enn sist han var i retten med den samme saken. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Det betyr at prosedyren må utvikles enda mer enn den faktisk var i første runde i Høyesterett. Vi skal brette opp ermene og gjøre det enda bedre neste gang, sier statsadvokat Lars Fause til Dagbladet.

Forsvarsadvokat Hallvard Østgård sier at han oppfatter beslutningen fra Høyesterett som en ikke ubetydelig seier.

- Det må være åpenbart at Høyesterett har kommet til at de enkle løsningene som aktor prosederte på, ikke holder. Nå vil det bli en mer omfattende runde i retten, sier Østgård.

Rederiet SIA North Star Ltd. fra Latvia ble i februar i år dømt av lagmannsretten til å betale til sammen 1 350 000 kroner til den norske stat i bot, inndragning og saksomkostninger, blant annet for overtredelse av havressursloven. Kapteinen på fangstfartøyet «Senator» ble dømt til å betale en bot på 40 000 kroner.

Selskapets advokat Hallvard Østgård anket dommen til Høyesterett.

Det er første gang i historien at en høyere domstol noe sted i verden skal behandle artikkel 77 i FNs havrettskonvensjon, blant annet om kyststatens suverene rettighet over kontinentalsokkelen for å undersøke og utnytte dens naturforekomster.

Denne saken startet søndag 15. januar 2017 da fangstfartøyet «Senator» gikk ut fra Båtsfjord havn mot krabbefiskefeltet på Sentralbanken, nordøst for det såkalte Smutthullet. Det ligger innenfor norsk 200 mils økonomisk sone og innenfor det som kalles fiskevernsonen rundt Svalbard.

Ble bordet

Kystvakta hadde «Senator» under oppsikt og et kystvaktskip gikk like etter ut til området hvor «Senator» befant seg.

16. januar bordet Kystvakta fartøyet fra Latvia for å gjennomføre kontroll. Det viste seg at mannskapet om bord hadde satt ut til sammen 13 lenker med totalt 2594 teiner for fangst av den attraktive snøkrabba.

Kapteinen viste fram tillatelse til å fange snøkrabbe i det aktuelle området, gitt av EU via latviske myndigheter. De norske kontrollørene fant at tillatelsen ikke var gyldig fordi bare norske myndigheter hadde anledning til å gi slik tillatelse.

Statsadvokat Lars Fause sier til Dagbladet at forhandlingene i Høyesterett har vært avgrenset til å gjelde spørsmål om snøkrabba er en sedentær art, om den er en del av havbunnen eller ikke. Dette reguleres i Havrettstraktatens artikkel 77, og kan være avgjørende for om Norge har en eksklusiv rett til å utnytte den. I tillegg kommer spørsmålet om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten gyldig dispensasjon er straffbart, uavhengig av om Svalbardtraktaten gjelder i det aktuelle området.

- Klatrer over havbunnen

Høyesterett har i forberedelsene til saken fastslått at Svalbardtraktatens geografiske virkeområde utstår til det eventuelt blir behov for å ta stilling til det.

Advokat Hallvard Østgård har påstått i forrige runde i Høyesterett at snøkrabba ikke er en sedentær art etter havrettstraktatens artikkel 77, nr. 4.

Østgård har forklart dette med at en krabbe kan bruke føttene til å løfte seg opp fra havbunnen og deretter slippe seg ned. Krabba kan krype på utsida av en teine og de kan krype opp på hverandre slik at hver enkelt ikke er i kontakt med bunnen. Likeledes kan krabba klatre opp på en stein og falle ned. I den tida det tar, vil den være i bevegelse uten å ha konstant fysisk kontakt med havbunnen.

Han har også vist til russisk forskning som har fastslårr at krabba kan bevege seg over store områder mellom norsk og russisk kontinentalsokkel eller økonomisk sone. Rent språklig betyr sedentær at en art bor på samme sted hele livet.

Hvis Høyesterett kommer til at snøkrabba ikke er en sedentær art, vil rederiet kunne bli frifunnet.

Det andre spørsmålet Høyesterett på ta stilling til er om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel er straffbart når fartøyet ikke har gyldig dispensasjon fra forbudet, uavhengig av om forskriften om forbud mot fangst av snøkrabbe, eller praktiseringen av den, strider mot likebehandlingsprinsippet.

Dersom Høyesterett svarer ja på dette spørsmålet, må anken fra de domfelte forkastes på dette punktet. Dersom Høyesterett svarer nei, vil det reises to nye spørsmål – som enten må besvares ved å hjemvise saken tilbake til Hålogaland lagmannsrett eller ved å henvise saken videre til Høyesterett i plenum.

Russland og Norge enige

De to nye spørsmålene er da om likebehandlingsprinsippet i svalbardtraktaten artikkel 2 får anvendelse på norsk kontinentalsokkel utenfor Svalbards territorialfarvann og om forskriften om forbud mot fangst av snøkrabbe – som straffesaken gjelder – er praktisert i strid med likebehandlingsprinsippet i svalbardtraktaten artikkel 2.

Hvis Høyesterett må behandle de to siste spørsmålene, vil svarene der også kunne få betydning for rettighetene til olje- og gassforekomster under havbunnen i de samme omstridte områdene i Barentshavet.

I oktober 2015 ble Norge og Russland enige om at snøkrabba er å anse som sedentær art.