RIO DE JANEIRO/OSLO (Dagbladet): «Modellpartner», «unik tilgang», «en av våre topp to-partnere» og «en ledende leverandør». Det er betegnelser National Security Agency (NSA) bruker internt om den norske Etterretningstjenesten på ulike områder i 2013. Også norsk signaletterretning mot utenlandske «sivile mål» som rapporteres videre til amerikanerne, blir framhevet.
Det viser et hemmeligstemplet dokument som varsleren Edward Snowden i sommer hentet ut fra NSA og som Dagbladet har fått tilgang til. Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med journalist Glenn Greenwald.
Dagbladet skrev i går om hvordan E-tjenesten blant annet overvåker russiske politikere og rapporterer videre til NSA om sivil energipolitikk, men det er bare én del av samarbeidet. NSA er en av USAs største etterretningsorganisasjoner og opererer over hele verden.
- Større enn antatt Nå kan Dagbladet for første gang gi et innblikk i hvor mye E-tjensten bidrar i det verdensomspennende og stadig mer kontroversielle overvåkningsnettverket som NSA kontrollerer. Seniorrådgiver ved NUPI og tidligere etterretningsanalytiker Karsten Friis tror det store spennet i samarbeidet som nå blir kjent, vil komme overraskende på mange.
- Det er offentlig kjent at E-tjenesten har hatt tette bånd til USA helt siden de finansierte de norske stasjonene for å lytte på Sovjetunionen, og det er naturlig at samarbeidet tar nye former med ny teknologi. Men omfanget er større enn det jeg vil tro den jevne nordmann har antatt. Det er for eksempel ganske oppsiktsvekkende om Norge er rangert som nummer to av NSA på et etterretningsområde, med tanke på noen av de andre, tyngre allierte, sier Friis til Dagbladet.
Over fire sider gir det «Top Secret»-graderte dokumentet en oversikt over hva som tilflyter det amerikanske overvåkningsbyrået fra E-tjenesten og omvendt. Notatet er datert 17. april i år, og er trolig blant de ferskeste dokumentene Snowden rakk å kopiere før han flyktet til Hong Kong i mai.
Den tidligere NSA-lederen og varsleren Thomas Drake, som i dag er en profilert kritiker av USAs masseovervåkning, mener dokumentet sier mye om hvor tett samarbeidet er.
- Norge blir sett på som en av de mest pålitelige partnerne. Når man deler «Special Intelligence» (SI) -informasjon på denne måten, har man et veldig solid, tillitsfullt forhold. Tradisjonelt er NSA tilbakeholdne med å dele den type etterretning med noen i det hele tatt, sier Drake til Dagbladet.
Satellitt-data I det hemmeligstemplede notatet slår NSA fast at det er signaletterretning (SIGINT) som er den norske E-tjenestens styrke. SIGINT er sekkebetegnelsen på alle typer elektronisk overvåkning (se faktaboks). NSA peker spesielt på at Forsvaret over tid har skaffet seg stadig bedre systemer for å overvåke internasjonal satellittkommunikasjon.
«Denne utvidelsen har gjort NIS (den engelske forkortelsen for E-tjenesten, red. anm.) i stand til å svare på nye transnasjonale utfordringer spesifikt knyttet til terrorisme, spredning av atomvåpen og miljøsaker - på nasjonalt nivå», heter det i oppsummeringen.
Det nyter også amerikanerne godt av, og slår fast at NSAs overvåkningskapasitet kan styrkes ytterligere ved å ta del i den norske tilgangen på bestemte typer datastrømmer.
Bred byttehandel I dokumentets oversikt over «byttehandelen» mellom de to etterretningstjenestene tegnes et bilde av en hyppig og omfattende utveksling av hemmeligheter:
• NSA regner i 2013 E-tjenesten som en av sine to viktigste utenlandske partnere på feltet NSA kaller «Teknisk SIGINT» i notatet.
• Den norske E-tjenesten forer NSA med data om en rekke ulike typer overvåkningsobjekter i Russland. Dagbladet skrev i går at Norge blant annet bidrar med overvåkningsrapporter om russiske politikere og energipolitikk.
• E-tjenestens tilgang på signaletterretning som omfatter «høyt prioriterte antiterrormål» regnes som unik av amerikanerne, uten at dette er spesifisert nærmere i notatet.
Har overvåket sammen i 61 år
Ifølge en historisk oppsummering i det topphemmelige NSA-notatet er det fem formelle milepæler i det lange samarbeidet mellom National Security Agency og den militære norske etterretningstjenesten:• 1952: Uoffisielt starter NSA og E-tjenesten et samarbeid om signaletterretning (SIGINT) - samlebetegnelsen på all elektronisk overvåkning.
• 1954: Samarbeidet blir formalisert ved at begge tjenester signerer «NORUSA-avtalen».
• 1963: Avtalen utvides til å gjelde utveksling av «innhenting i rommet» og FISINT (Foreign Instrumentation Signals INTelligence - i dag forbundet med å fange opp signaler fra blant annet missiler, satellitter og droner).
• 1970: Også ELINT, elektronisk etterretning knyttet til blant annet radar, jamming og navigasjonssignaler, blir tatt inn i samarbeidet.
• 1994: «PROFORMA» (kan dreie seg om generell datanettverksetterretning men framgår ikke klart) og bestemte områder innen COMINT (kommunikasjonsetterretning - all avlytting av sendinger mellom personer) føyes til avtalen.
• NSA gir sine norske kolleger eksperthjelp og metoder for å knekke krypteringssystemer på områder der de to tjenestene har «felles interesser».
• NSA beskriver E-tjenesten som en perfekt partner («model partner») i Afghanistan. På bestemte områder bidrar Norge med over halvparten av etterretningen som har blitt viderebrakt til amerikanske beslutningstagere.
• E-tjenestens tilgang på en bestemt type data kobles til potensielt svært viktig overvåkning i forbindelse med mulig spredning av atomvåpen.
• NSAs cyberforsvarseksperter har en «direktelinje» til sine norske motparter for å samarbeide om tiltak mot dataangrep og datasnoking fra fiendtlige aktører.
I notatet framgår det at Norge til gjengjeld blant annet får daglige, hemmeligstemplede rapporter fra NSA om terrorisme og mer spesifikk analysehjelp knyttet til trusler mot Norges sikkerhet. Samtidig hjelper NSA norske myndigheter med å avsløre russisk spionasje på norsk jord.
Store investeringer Eksperter fra det amerikanske «overvåkningsbyrået» bidrar i dag også med teknologi og ekspertise i en massiv og svært kostbar utbygging av Norges kapasitet for signaletterretning.
«Hovedfokus vil være (...) rådgivning om hvordan de skal håndtere det økende volumet av SIGINT-data de har tilgang på», skriver NSA.
På en planlegginskonferanse 7. mars i år diskuterte sjefer fra de to tjenestene både overordnede problemstillinger og detaljer om overvåkningsteknologi.
«NIS (E-tjenestens engelske forkortelse, red.anm.) var særlig fornøyd med de tekniske diskusjonene siden de nå gjør betydelige økonomiske investeringer for å modernisere SIGINT-kapasitetene sine», heter det i notatet.
«Ingen problemer» I dokumentet framgår det ikke om E-tjenesten har kommet med innvendinger mot noen av NSAs forespørsler. Amerikanerne beskriver imidlertid samarbeidet som knirkefritt:
«Problemer/utfordringer med partneren: Ingen per i dag», heter det i dokumentet.
- Merkingen av dokumentet innebærer at dette er bakgrunnsinformasjon ment for NSAs toppsjefer, sier Thomas Drake.
Mens USAs allianse med de engelskspråklige vennene Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand - kjent som «Fem øyne» - utgjør kjernen i det vestlige etterretningsnettverket, er Norge et høyt betrodd land i en egen gruppe på nivået under, kalt tredjepartslandene.
Drake tror dokumentet er den mest presise versjonen NSAs Norge-avdeling har kunnet gi av E-tjenestens bidrag per i år, og at amerikanerne er svært lite glade for at slike notater om flere land nå blir kjent i mediene parallellt.
«SIGINT»
• Militær forkortelse for «Signals Intelligence», signaletterretning - samlebetegnelsen på all overvåkning av elektroniske signaler og systemer. (I motsetning til «menneskelig etterretning» (HUMINT), kontakt med personkilder).• Omfatter informasjon fra alle typer kommunikasjonssystemer (bl.a. radio, telefoni, internett), radarer og våpensystemer.
• Dekryptering/kodeknekking av signalene er en sentral del av arbeidet.
• Ulike typer SIGINT kan omfatte alt fra farlig feltarbeid til analyse på hjemlige baser.
- Hvor nært NSA samarbeider med utenlandske partnere er noen av de dypeste hemmelighetene deres. De vil ikke at verden skal vite hvor tett samarbeidet er, sier NSA-varsleren.
Seniorrådgiver Karsten Friis ved NUPI lurer på hvem som styrer utviklingen fra norsk side.
- Man kan spørre seg om politikerne er klar over omfanget og om de mener det er ønskelig. Er det etterretningstjenestene selv som «pusher» dette lengre og lengre eller er det en gjennomtenkt strategi hos regjeringen? Gitt den rivende teknologiske utviklingen - og de mulighetene det gir - kan det godt hende at man trenger å ta en overordnet debatt om omfanget og metodikk også i Norge, sier Friis til Dagbladet.
National Security Agency (NSA)
• USAs etterretningsorganisasjon for SIGINT, med hovedkvarter på militærbasen Fort Meade rundt tre mil fra Washington D.C.• Antas å ha omlag 40 000 ansatte og et årsbudsjett på rundt 65 milliarder kroner, men nøyaktige tall er hemmelige.
• Har svært vide fullmakter etter 11. september-angrepene, og kan utføre overvåkning også på amerikansk jord.
• Snowden-lekkasjene og tidligere varslere har avdekket at NSA blant annet driver storstilt innsamling av metadata fra mobiltelefontrafikk over hele verden, svært bred overvåkning av internasjonal internett-trafikk som passerer USA/amerikanske selskaper og offensive hackeroperasjoner i utlandet i stor skala.
- Full politisk styring
Ettterretningstjenesten vil ikke si noe om detaljer i dokumentet, men etterretningssjef Kjell Grandhagen kommenterer omfanget og hjemlene for NSA-samarbeidet slik:
- All virksomhet E-tjenesten driver er hjemlet i norsk lov. Det fremgår av e-loven at tjenesten skal innhente og analysere informasjon som angår norske interesser i forhold til fremmede stater, organisasjoner og individer, og at tjenesten kan samarbeide med andre land. E-tjenesten støtter ulike deler av statsforvaltningen, og får sine oppdrag gjennom Forsvarsdepartementet.
Ifølge Grandhagen har politikerne god oversikt over hvordan samarbeidet foregår.
- E-tjenesten er under full politisk styring og kontroll. Samarbeid med andre land godkjennes av Forsvarsdepartementet, sier generalløytnanten.
Han understreker at E-tjenesten filtrerer etterretning som skal sendes videre.
- Informasjon deles kun med utenlandske partnere i den grad det anses å tjene norske interesser. Som et lite land er Norge særlig avhengig av samarbeid med andre land på etterretningsområdet, sier Grandhagen til Dagbladet.
- Gjør som andre land
10. desember sendte Dagbladet elleve spørsmål til National Security Agency knyttet til det omtalte dokumentet og samarbeidet med E-tjenesten generelt. NSA vil ikke svare på noen av spørsmålene, utover en standardformulering som har blitt brukt overfor flere andre medier i Snowden-relaterte saker:- Vi kommer ikke til å kommentere offentlig hver enkelt påståtte etterretningsaktivitet, og amerikanske myndigheter har gjort det klart at USA driver etterretningsinnhenting i utlandet av samme type som alle land gjør, skriver NSA-talskvinne Vanee' Vines i en epost til Dagbladet.
