Snubler i 2003

Carl I. Hagen har reddet Høyre/KrF-regjeringen i høst. Neste år kan han fullstendig spenne bein på en upopulær Bondevik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DENNE HØSTEN har vært en sammenhengende fest for Carl I. Hagen. Den har vært et politisk mareritt for Bondevik. For Ap har den vært ei tid for å slikke sine sår. Og i Høyre er fortsatt selvtilfredsheten ved å være tilbake i regjeringskontorene dominerende. I dag oppsummerer Kjell Magne Bondevik regjeringens innsats i 2003. Fortsatt er Bondevik en god politisk håndverker. Og han både trives i og kler rollen som statsminister. Tross voldsom støy klarte Bondevik å skaffe landet et budsjett. Men godt politisk håndverk kan heldigvis ikke veie opp for den økende belastningen KrF er utsatt for ved å sitte i denne regjeringen.

I MODERNE TID har ikke Norge hatt noen regjering med tyngdepunktet lenger til høyre enn Bondevik-regjeringen. Det sørger Høyre for, med hjelp fra Frp. Bondeviks image som en sosial velferdspolitiker og regjeringens markedsliberale profil skaper disharmoni overfor velgerne. Derfor blir jobben han gjør stadig lavere verdsatt. Dagbladet har i mer enn 20 år målt de ulike statsministrenes popularitet. Ingen har gjort det dårligere enn Bondevik gjør det i dagens MMI-måling. Da inkluderer vi tidligere statsministere som Nordli, Brundtland, Willoch, Syse og Jagland.

DET MEST MARKANTE trekket denne høsten er at all tvil om at Carl I. Hagen har regjeringens liv i sine hender, er fjernet. Mens Jens Stoltenberg er tilskuer og Bondevik og Petersen gjør så godt de kan, vet alle at den dagen Hagen mener at han er tjent med det, er Bondevik-regjeringens tid over. Med fortsatt råkjør fra Høyre kan vi heller ikke utelukke at Bondevik blir tvunget til å trekke seg av hensyn til sitt eget parti.

PROBLEMET FOR Bondevik er at det ikke er mulig å se noen klar politisk linje fra ham. Han er prisgitt sine rammebetingelser, som Carl I. Hagen til enhver tid trekker opp. De går i korthet ut på at regjeringen og særlig KrF må ta skylda for høye strømpriser, dårlig kommuneøkonomi og nedskjæringer i helsesektoren, mens Carl I. Hagen tar æren for de gode symbolsakene. Budsjettavtalen med regjeringen ga ikke Frp noen dramatisk innflytelse, men Carl I. Hagen sørget for at Frp kunne kaste et lite kjøttbein til utvalgte grupper. Dette ble godt illustrert for et par dager siden, da Kjell Inge Røkke i Aker Kværner og Olav Nils Sunde i Color Line, med Frp-politikere på første benk, ga partiet æren for støtteordningene som etter næringens mening fortsatt gjør det mulig å satse på ferjetrafikk og norske sjøfolk. Frp fikk rett og slett æren for at vi får ei ny og luksuriøs Kiel-ferje.

MED BONDEVIK er de stabile mindretallsregjeringenes tid forbi. Det er slett ikke i sentrumspartienes interesse, men en klarere blokkdeling og flertallsalternativer er i Hagens interesse. Det er bare i et samarbeid med Høyre alene Frp kan drømme om å komme i regjering. Hagen ønsker derfor å stå sammen med Høyre som et klart alternativ på høyresiden. Det har Høyre liten grunn til å se fram til.

DENNE HØSTEN er derfor starten på Bondevik-regjeringens vei mot natt. Høyre og KrF er ikke noe varig alternativ. Regjeringen kan, hvis Hagen vil, sitte ut stortingsperioden, men jeg tror det ikke. Og jeg er temmelig sikker på at KrF og Høyre ikke kommer til å utgjøre noe uttalt alternativ før neste stortingsvalg. Da vil KrF stå fritt og sjansene for at Stoltenberg kan klare å lokke dem med i sentrum- venstre-samarbeid øke. For selv om KrF sliter, vil kampen om deres sjel stå like hardt i Stortinget. Det er svært sannsynlig at KrF også i neste periode vil være i vippeposisjon og dermed ha makt til å avgjøre om det er venstresiden eller høyresiden som skal bemanne regjeringskontorene.

NESTE ÅR er det kommunevalgkamp. Det er noe Carl I. Hagen liker og vil utnytte. Da vil Bondevik uunngåelig og stadig oftere oppdage at Carl I. Hagen ligger der som bjørneskinnet i julehistorien om hovmesteren og grevinnen; hver gang Bondevik forsøker å gå noe sted, snubler han i Carl I. Hagen.

Same procedure as last year. Same procedure as every year, Bondevik!