Snubler videre

Silvio Berlusconi mister noe av sin eneveldige glans, men har ingen planer om å gi seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ETTER 1413 dager måtte Silvio Berlusconi slippe taket et øyeblikk. Han har ledet den lengstlevende regjeringen i Italia siden krigen, men klarte ikke å holde laget samlet etter at fire ministere fra det kristendemokratiske unionspartiet UDC forlot regjeringen. Det var bittert for Berlusconi, som har hatt en drøm om å være en ny type politiker i Italia - en statsminister som skulle heve seg over de stadige koalisjonskranglene og regjeringsskiftene som har preget italiensk politikk. Det klarte han ikke, så Berlusconi gjorde det klart at han kom til å gå av. Så ombestemte han seg, til opposisjonens store forargelse. Og så leverte inn sin avskjedssøknad sist onsdag. I løpet av helga var det nye alternativet på plass. Berlusconi fikk flertallets støtte til sin nye regjering, ved å foreta noen innrømmelser overfor sine koalisjonspartnere. Det gjaldt særlig UDC, som følte det nødvendig å markere seg som et selvstendig alternativ på sentrum/høyre-sida av italiensk politikk.

DET KAN MAN FORSTÅ. For velgernes støtte til Berlusconis politiske prosjekt nådde et lavmål ved regionalvalgene som ble holdt 3. og 4. april i år. Resultatene var det hardeste slaget mot Berlusconi siden han kom til makten, og det var første gang den evige optimisten Silvio Berlusconi selv innrømmet at ting ikke var så bra som han hadde ønsket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere italienske statsvitere har den siste tida pekt på en grunnleggende årsak til at Berlusconi glipper grepet om velgerne: Hans glatte forretningsmannsstil appellerer ikke lenger like sterkt til folk. Berlusconi steg til værs i de glade 80-åra, tjente penger på å slå sammen lokal tv-stasjoner og på gigantiske eiendomsprosjekter med uklar finansiering. Politikk, for Berlusconi, skulle likne mer på business, der han er en slags eneveldig adm.dir. som effektivt legger de nødvendige strategier uten å ta hensyn til lange, kjedelige diskusjoner i parlamentet. Han brenner fortsatt mest for lave skatter - mens folk flest er opptatt av å finne en jobb: «Berlusconis suksess var et uttrykk for ei tid der den private lykken var det som gjaldt. Nå finnes det i stedet en ny etterspørsel etter trygghet i Italia», hevdet en av Italias mest profilerte statsvitere i avisa Corriere della Sera i forrige uke. Velgerne kjøpte troen på at Berlusconis personlige suksess på skulle smitte over på Italia. Men den økonomiske oppskriften mister noe av sjarmen når den fortsatt bare gagner Berlusconis egen lommebok.

ET AV SILVIO Berlusconis sterkeste ideologiske våpen har vært å opprettholde et konstant skremmebilde av hva som vil skje hvis «kommunistene» - altså opposisjonen - kommer til makta. Det er et åpent spørsmål om det er kommunistene velgerne er mest redde for i tida framover. For mange, inkludert EU-kommisjonen, er den økonomiske situasjonen i Italia en større grunn til å ligge våken om natta. Derfra er det varslet formelle sanksjoner som ikke vil gjøre det lettere for Berlusconi å satse på sine planlagte store skattelettelser.

OPPOSISJONENS LEDER Romano Prodi kom hjem fra Europa for å samle venstresiden til felles kamp. Hans posisjon er klart styrket etter regionalvalgene. Han føler seg tryggere og sterkere nå, sier han, og svarer på en annen måte enn tidligere på kritikk og politiske angrep. Han har gått hardt ut, blant annet mot Berlusconis forsøk på å endre grunnloven. «Berlusconi har representert et stort tilbakeslag for demokratiet,» har Prodi uttalt. Skal man dømme etter vårens valgresultater, er det stadig flere velgere som er enige.

Det kan være at Berlusconi-modellen, som bygger på sentralstyrt, smilende lederskap og mediestyrt markedsføring ikke strekker til lenger. Men det er på ingen måte sikkert at det stemmer. De dårlige valgresultatene kom etter en valgkamp der Berlusconi aldri var hovedperson - det var de ulike regionale kandidatene som sto i fokus. Fram mot neste års valg vil man komme til å se en ganske annen Silvio-tilstedeværelse. Berlusconi er svekket politisk, men mediekontrollen har ingen tatt fra ham. Berlusconi satser fortsatt på sitt sikreste kort: Så lenge ansiktet hans kommer nært nok på TV-skjermen, kan han ikke feile.