- Han var stille og rolig. Trivdes i jobben og var glad i gaming. Joacim var en snill og god gutt. Han hadde kjøpt sin første leilighet, som han overtok i februar 2021.

Måneden etter sto alt klart. Boligen i Drammen sentrum var innredet og pyntet for å endelig kunne ta imot besøk av venner og familie.

- Vi rakk bare å gjøre den klar, før det skjedde. Vi har solgt leiligheten nå. Den var så godt som ubrukt, sier Cecilie Lindhardt (53) til Dagbladet.

Sønnen Joacim ble bare 31 år gammel. I dag hviler han på Strømsgodset kirkegård i Drammen.

Sendt hjem fra jobb

I april 2021 føler Joacim seg pjusk. Han er slapp og har vondt i hodet.

- Han hadde slutta å snuse og drikke Coca-Cola for å spare penger til boutgifter. Han trodde det var derfor han var i dårlig form, forklarer Cecilie.

Men Joacim blir ikke bedre.

Fredag 7. mai får han beskjed om å dra hjem fra jobb. Sjefen ser at 31-åringen ikke er i form.

Saken ble først omtalt i Drammens Tidende.

Mandag 10. mai. Legen mener ifølge Cecilie at Joacim har en halsinfeksjon. I ettertid har hun funnet en resept på penicillinkur, skrevet ut samme dag.

- Det ble sikkert ikke tatt noen prøver, ettersom de ikke oppdaget noe. Legen så vel bare ned i halsen hans, sier Cecilie.

Joacim drar hjem igjen uten sykemelding, forteller mora videre.

- Han sa at legen mente han raskt ville komme seg til hektene.

«Nå må vi få ham til legevakta»

Men 31-åringen blir bare verre. Tre dager seinere, torsdag 13. mai, skriver han i en tekstmelding til mora at formen er elendig.

- Jeg spurte om jeg skulle komme innom med mat, sier Cecilie.

«Kanskje jeg trenger i morgen?», svarer sønnen.

Fredag 14. mai. Det er en hel uke siden Joacim ble sendt hjem fra jobb. Pappa Ole kommer innom med en kebabpizza.

Joacims favoritt.

- Ole ringte meg etter at han hadde levert pizzaen. Joacim hadde sett helt elendig ut, sier Cecilie til Dagbladet.

«Nå må vi få ham til legevakta», sier Ole i telefonen. Han snur bilen og kjører tilbake til Joacims leilighet. Sammen drar de til Drammen legevakt.

På dette tidspunktet tror Cecilie at sønnens halsproblemer har utviklet seg til lungebetennelse.

På legevakta mistenker de imidlertid noe helt annet.

Akutt leukemi

To timer seinere blir Joacim hastet til Drammen sykehus. På natta fraktes han videre i ambulanse til Rikshospitalet i Oslo.

31 år gamle Joacim Lindhardt har akutt leukemi - også kalt blodkreft. Foreldrene får ikke lov til å besøke ham på grunn av de strenge covid-19-restriksjonene.

Joacim blir satt på cellegift.

Lørdag 15. mai føler han seg litt bedre:

«Joacim ringer lørdag og sier han føler seg bedre, men slapp. Kvelden: Spør om Netflix, følte seg bedre - hadde spist, men var sliten», skriver Cecilie i notatboka.

Samme dag setter søstera Celina seg i bilen og kjører nedover fra Trondheim.

Søndag får alle tre lov til å komme på besøk - med to meters avstand. I notatene sine har Cecilie skrevet at de satt der fra klokka 17.50 til 21.45. Joacim sov mesteparten av tida.

- Vi satt der med munnbind og holdt avstand. Vi fikk ikke lov til å ta på ham. Ikke gi noen klemmer, minnes Cecilie.

Rødt, hvitt og blått vaier i vind i det ganske land. Hurrarop klinger mellom bakkar og berg. Grunnlovsdagen feires med brask og bram.

På Rikshospitalet ligger Joacim på intensivavdelingen. Cecilie får lov til å komme på besøk i en time. Sønnen ser på 17. mai-sendingen på TV 2.

Hun får beskjed om at et stort legeteam i Europa forsker på Joacims sjeldne og hissige blodkreft.

Etter flere prøvetakinger, blir 31-åringen satt på en ny type cellegift tirsdag 18. mai.

I Cecilies notatbok skriver hun at han responderer bra på behandlingen:

«Det er trygt å se at det sitter en ved senga hans hele tida (...) Da jeg var der kunne oksygen stilles litt ned - han synes det er litt ubehagelig men godt på leppene - blir litt fukt (må kjøpe en leppepomade til ham).»

Den siste dagen

På morgenen onsdag 19. mai får Cecilie telefon fra sykehuset.

- De sa at Joacim hadde fått hjerneblødning, sier hun.

Mor, far og søster kommer på besøk. Nå får Cecilie endelig lov til å ta på gutten sin. De holder ham i hånda og stryker kjærlig på kinnet.

Halv ett på natta kommer legen inn og sier at de bør dra hjem.

- Han sa at et ungt hjerte kan slå lenge. Det kunne ta dager og uker. Jeg ville bli sittende, men legen ba meg dra hjem og sove.

Cecilie har akkurat kommet hjem, og er på vei til å bre dyna over seg, da telefonen plutselig ringer. Hun hiver på seg klærne og haster tilbake til sykehuset. Klokka er halv to på natta.

To timer seinere dør Joacim.

- Ville ting vært annerledes?

I dag, over halvannet år seinere, tenker Cecilie mye på Joacims første legebesøk. Den dagen han fikk utskrevet en penicillinkur mot «halsinfeksjon».

- Dersom de rette prøvene hadde blitt tatt første gang han oppsøkte lege, ville ting vært annerledes i dag?, spør Cecilie seg stadig.

- Jeg vet jeg ikke kan tenke «hva og hvis», men sånn er det.

Hun fikk fire dager på sykehuset sammen med Joacim, før han døde.

- Vi måtte bytte på å dra på besøk, fordi reglene på sykehuset var én besøkende om gangen.

Planen var at Joacim skulle bli bedre. Da skulle han bli trillet ut i sommerværet, hvor hele familien kunne møtes samtidig.

- Men det skjedde ikke, sier Cecilie.

Hjemme i Drammen ligger en notatblokk full av minner, hjerter og ulike smilefjes. Foreløpig holder Cecilie boka lukket.

- Det var en sykepleier som sa at jeg burde skrive ned alt, for å ikke glemme. Jeg har ikke lest notatene ordentlig selv ennå, for det orker jeg ikke, sier hun.

«Høyt elsket, dypt savnet»

Hver dag kjemper Cecilie for å flytte fokuset vekk fra den verste perioden i livet.

- Tenker jeg for mye på det, klarer jeg ikke å fungere. Sykling og skogturer har blitt min form for terapi. Det første året var jeg så mye utendørs som overhodet mulig.

Først nå, over halvannet år seinere, har hun fått «smellen».

- I starten gikk det i ett. Vi måtte arrangere begravelse og selge Joacims leilighet. Sorgprosessen kom seint, men jeg har lest at det er ganske vanlig.

19. februar i år skulle Joacim fylt 33 år. Selv om dagen er en påminnelse om det som en gang var, ser Cecilie fram til å feire sønnens bursdag med familien.

- Vi skal minnes ham og ha det hyggelig.

«Høyt elsket, dypt savnet», står det skrevet på den blanke gravstøtta på Strømsgodset kirkegård.