Snuskete og småkorrupt?

Britene har begynt å tvile på statsministeren sin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tony Blair framsto lenge som renere enn ren, men nå begynner bildet av den dynamiske unge regjeringssjefen å få stygge flekker.

Da Blair kom til makten for fem år siden, lovet han å rense britisk politikk for snusk - «sleaze» - og tendenser til korrupsjon. De konservative, som hadde sittet ved makten uten avbrudd siden 1979, tapte valget i 1997 ikke minst takket være mange slike snusk-affærer.

Nå kan det virke som om Blairs fornyede arbeiderparti, New Labour som noen yndet å kalle det, er like gjennomsyret av «sleaze». Og mens de konservative lederne Margaret Thatcher og John Major gikk fri, rettes pekefingeren nå mot statsministeren personlig.

Korrupt?

- Hvordan kan en mann av statsministerens ubestridte format bli blandet opp i så mye snusk? Blair er ikke korrupt i ordets egentlige forstand, problemet er hans klokkertro på at hensikten helliger middelet, skriver den dypt konservative London-avisen Daily Telegraph-

- Opposisjonen gjør rett i å kreve gransking, slik at man kan komme til bunns i disse sakene, skriver den sentrumsorienterte The Independent. Den peker på at Blair flere ganger tidligere har vært holdt ansvarlig for snusk.

Ett eksempel på dette er den såkalte Ecclestone-affæren, der billøp ble unntatt fra forbudet mot tobakksreklame på sportsarrangementer. Senere viste det seg at formel 1-sjefen Bernie Ecclestone hadde gitt 13 millioner kroner til Labours valgkampkasse.

Tuskhandel

Et annet eksempel er påstandene om at Blairs regjering har drevet og fortsatt driver tuskhandel med ridder- og adelstitler. Det tredje og ferskeste eksempelet er Blairs støtte til den indiske forretningsmannen Lakhsmi Mittals forsøk på å kjøpe et rumensk stålverk.

Blair undertegnet et brev til den rumenske regjering med støtte til oppkjøpet. Ifølge statsministerens medarbeidere skrev han under dette brevet sammen med en menge annen rutinepreget korrespondanse, og uten å vite at Mittal var en stor bidragsyter til Labour.

Det vitner i beste fall om slurv og uoppmerksomhet, om ikke fra statsministeren selv så fra hans nære medarbeidere og rådgivere. Ansvaret ligger uansett hos sjefen sjøl: Når han undertegner et brev, går han også god for innholdet, sier Blairs kritikere.

NTB

I TRØBBEL: Tony Blairs rykte blir stadig mer frynsete.