Snyter yrkessyke for erstatning

Trygdemyndighetene følger ikke en FN-konvensjon Norge ratifiserte allerede i 1935.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har de siste ukene avslørt hvordan løsemiddelskadde systematisk er blitt feildiagnostisert og gitt alvorlige, psykiatriske diagnoser fra Sykehuset Telemark. Dette kan ha ført til at flere hundre har gått glipp av millionerstatning.

I dag kan Dagbladet avsløre at disse løsemiddelskadde, og mange andre yrkessyke, kanskje ikke ville ha kommet i en slik situasjon dersom norske trygdemyndigheter hadde forholdt seg til gjeldende lover og regler.

ILO-konvensjonen

Trygderettsdommer Constance Merete Holtermann har jobbet som utreder i Høyesterett, og regnes som en av landets fremste eksperter på yrkesskadelovgivningen. Dagbladet har fått tilgang til et foredrag hvor hun påviser at Rikstrygdeverket - mot bedre vitende - ikke forholder seg til ILO-konvensjon nummer 42, som Norge ratifiserte allerede i 1935.

Dette er en FN-konvensjon som er laget for å sikre arbeidstageres rettigheter ved yrkessykdommer. Konvensjonen slår fast som en tommelfingerregel, at dersom arbeidstageren har vært tilstrekkelig eksponert for skadelige stoffer i arbeidet, og sykdomsbildet er karakteristisk for yrkessykdommen, skal sykdommen godkjennes som en yrkessykdom.

Konvensjonen slår også fast at det skal være omvendt bevisbyrde i slike saker. I klartekst betyr dette at det er trygdemyndighetene eller forsikringsselskapene som må bevise at sykdommen har andre forklaringer enn yrkespåvirkning.

En ekspertkomité i det internasjonale arbeidsbyrå har kritisert Norge en rekke ganger fra 60-tallet og fram til nyere tid for at norske regler har vært i strid med ILO-konvensjonen.

For å tilfredsstille ILO, måtte regjeringen i 1987 tilføye et nytt avsnitt i forskriftene om yrkessykdom.

Følger ikke loven

Holtermann kritiserer trygdemyndighetene for ikke å klargjøre premissene når de henvender seg til medisinerne for å innhente uttalelser fra sakkyndige.

-  Kravet om «karakteristisk sykdomsbilde» skal ikke være et medisinsk spørsmål, men et juridisk tolkningsspørsmål som må løses etter vanlig juridisk metode, sier Holtermann.

Hun påpeker at det medisinske årsaksbegrepet er mye strengere enn det juridiske, og at trygdemyndighetene i alt for stor grad bygger på de medisinsk sakkyndige.

-  Medisinere går ofte direkte på det aktuelle tilfellet og vurderer om det er tilstrekkelig sannsynlighet for at det foreligger årsakssammenheng mellom skadelig påvirkning i jobben og sykdommen.

-  Dette bygger på en feilaktig lovforståelse, som trygdemyndighetene og ikke de sakkyndige må ta ansvaret for. Man hopper bukk over prinsippet om omvendt bevisbyrde, påpeker Constance Holtermann.

Fagansvarlig Dag Melleby i Rikstrygdeverket er sparsommelig i sin kommentar til Dagbladet:

-  Selvfølgelig kjenner vi ILO-konvensjonen, og har tilpasset regelverket etter den.

Sykehuset Telemark

I mange av sakene fra Sykehuset Telemark har ble det konkludert med at både eksponering for skadelige stoffer og pasientens sykdomsbilde er forenelig med løsemiddelskade.

Dette er egentlig alt trygdemyndighetene trenger å vite for å kunne godkjenne løsemiddelskaden som yrkessykdom, dersom annen påvirkning ikke kan bevises som årsak.

Fredag omtalte Dagbladet en dom i Borgarting lagmannsrett 4. mars hvor skadelidte (44) ikke fikk godkjent løsemiddelskade som yrkessykdom etter å ha fått psykiatrisk diagnose fra den omstridte psykologen fra Telemark.

I denne dommen gikk rettssikkerheten tapt, da retten demonstrerte klart og tydelig at den ikke er kjent med verken ILO-konvensjonen eller gjeldende rett:

«...at forsikringsselskapet må føre bevis som gjør det åpenbart at arbeidstaker ikke er syk/skadet, må etter lagmannsrettens syn ha atskillig klarere rettslig forankring. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at forutsetningen for at A skal kunne vinne frem, er at retten finner det overveiende sannsynlig (mer enn 50 %) at han har - slik han anfører - en hjerneskade.»

Borgarting lagmannsrett så i dommen bort fra den omvendte bevisbyrden. Rettens krav om «overveiende sannsynlig» er også rettsstridig. I dag er kravet «rimelig sannsynlig».

Dagbladet kan også dokumentere flere andre tilfeller hvor trygdemyndighetene ikke forholder seg til kravet om omvendt bevisbyrde.

I kjennelse av 30. mai 2003 uttalte Trygderetten:

«[....]at det er trygdemyndighetene som har bevisbyrden for at en annen påvirkning har forårsaket lidelsen. Fylkestrygdekontoret har ikke forsøkt å påvise det. Retten er kommet til at det ikke er mer sannsynlig at andre forhold en løsemiddelpåvirkning har forårsaket den ikke-vaskulært betingede encefalopati.»

I kjennelse av 13. februar 2004 uttalte Trygderetten:

«Fylkestrygdekontoret har ikke kunnet føre tilstrekkelig bevis for at det er mer sannsynlig at APs røyking har forårsaket hans lungelidelse. Hele hans lungelidelse blir etter dette å godkjenne som yrkessykdom likestilt med yrkesskade.»

Slik bryter Norge loven

Dagbladet kan dokumentere at trygdemyndighetene og rettssystemet bryter ILO-konvensjonen, når de nekter yrkessyke erstatning.

Fredag omtalte Dagbladet en dom i Borgarting lagmannsrett 4. mars hvor skadelidte (44) ikke fikk godkjent løsemiddelskade som yrkessykdom etter å ha fått psykiatrisk diagnose fra den omstridte psykologen fra Telemark.

I denne dommen gikk rettssikkerheten tapt, da retten demonstrerte klart og tydelig at den ikke er kjent med verken ILO-konvensjonen eller gjeldende rett:

«...at forsikringsselskapet må føre bevis som gjør det åpenbart at arbeidstaker ikke er syk/skadet, må etter lagmannsrettens syn ha atskillig klarere rettslig forankring. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at forutsetningen for at A skal kunne vinne frem, er at retten finner det overveiende sannsynlig (mer enn 50 %) at han har - slik han anfører - en hjerneskade.»

Borgarting lagmannsrett så i dommen bort fra den omvendte bevisbyrden. Rettens krav om «overveiende sannsynlig» er også rettsstridig. I dag er kravet «rimelig sannsynlig».

Dagbladet kan også dokumentere flere andre tilfeller hvor trygdemyndighetene ikke forholder seg til kravet om omvendt bevisbyrde.

I kjennelse av 30. mai 2003 uttalte Trygderetten:

«[....]at det er trygdemyndighetene som har bevisbyrden for at en annen påvirkning har forårsaket lidelsen. Fylkestrygdekontoret har ikke forsøkt å påvise det. Retten er kommet til at det ikke er mer sannsynlig at andre forhold en løsemiddelpåvirkning har forårsaket den ikke-vaskulært betingede encefalopati.»

I kjennelse av 13. februar 2004 uttalte Trygderetten:

«Fylkestrygdekontoret har ikke kunnet føre tilstrekkelig bevis for at det er mer sannsynlig at APs røyking har forårsaket hans lungelidelse. Hele hans lungelidelse blir etter dette å godkjenne som yrkessykdom likestilt med yrkesskade.»

KRITISK: Trygderettsdommer Constance Merete Holtermann (55) er sterkt kritisk til hvordan trygdemyndighetene forvalter lovverket når det gjelder godkjennelse av yrkessykdommer.