Søker etter horekunder

Landets horekunder gidder ikke å ringe opplysningstelefonen for sexkjøpere. Likevel satser Oslo kommune 120 000 kroner på å holde liv i tilbudet ett år til. Pengene skal blant annet brukes til å verve horekunder ved massasjeinstitutter, pornoforretninger og utesteder til å ringe trøste-telefonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyre-byrådet i Oslo synes at horekunde-vervingen «ikke er noen dum idé».

Det kontroversielle telefontilbudet fikk for halvannet år siden en brakstart. Etter å ha fått oppmerksomhet i TV og dagspressen, glødet telefonlinjen: Horder av horekunder ville prate ut. Oslo kommunes mål med tilbudet var og er å møte horekundenes angivelige behov for informasjon og dialog uten fordommer, få kjennskap til hvem de er og redusere sexhandelen. Kritikerne har ment at tilbudet er med på å normalisere ei gruppe overgripere.

Én telefon i uka

Uansett: Dagbladet kan fortelle at svært få horekunder har ringt telefonen for å få informasjon eller trøst det siste halvåret:

I gjennomsnitt har telefonen kimt bare 4- 5 ganger i måneden - altså én gang i uka. Opplysningstelefonen holder åpent hver mandag og torsdag fra klokka 17 til 22. Det betyr at det har ringt én horekunde - skamfull eller rakrygget - annenhver vakt.

- Er tilbudet en fiasko?
- Både ja og nei. Jeg er åpen for å diskutere om tilbudet er verdt pengene. Vi har selvfølgelig ikke oppnådd målsettingen om mindre sexkjøp. Så ærlig må vi være, sier Christian Dietrichson, en av rådgiverne som møter horekundene i andre enden av røret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De er takknemlige

Han mener prøvetiltaket ikke har vært mislykket når det gjelder å samle inn informasjon om kundene. Dette til tross for at færre enn 200 kunder har ringt inn siden oppstarten.

- De som har ringt er takknemlige og sier de har utbytte av samtalene.
- Nå vil vi forsøke å verve kunder ved å gå aktivt ut til 12- 14 massasjeinstitutter som det er rimelig å anta at tilbyr sex, til 15- 20 pornobutikker som ligger skjult i Oslos bakgater, og på brune puber og utesteder i byen, forteller Dietrichson.

Allerede har det blitt trykt opp løpesedler som skal deles ut, med påskriften:

«Kjøper du sex? Vil du prate med noen om det? Vi tilbyr deg en anonym samtale med en kvalifisert rådgiver. Sorger og gleder - sikrere sex. Opplysningstelefonen for kjøpere av sex,» står det.

«Sprer budskapet»

- Er det ikke litt merkelig at kommunale penger skal brukes til aktiv verving av horekunder?
- Nei, vi bare sprer budskapet. Finner de ut at de vil ringe, er det vel fordi de har et behov for å snakke om sine sextransaksjoner snarere enn å tilfredsstille vårt ønske om å bli ringt, mener Dietrichson.

MELD DERE: Christian Dietrichson vil ha kontakt med horekunder for å få dem til å bruke opplysningstelefonen.