ANSVARLIGGJØRES: Byrådsleder og leder i søkerkomiteen, Stian Berger Røsland, varaordfører Libe Rieber-Mohn, byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke og  president i Norges idrettsforbund, Børre Rognlien under pressekonferansen etter møtet om mulighetsrom for kostnadsreduksjoner i OL-søknaden. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
ANSVARLIGGJØRES: Byrådsleder og leder i søkerkomiteen, Stian Berger Røsland, varaordfører Libe Rieber-Mohn, byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke og president i Norges idrettsforbund, Børre Rognlien under pressekonferansen etter møtet om mulighetsrom for kostnadsreduksjoner i OL-søknaden. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

- Søkerkomiteen må ta ansvaret dersom Oslo-OL får ekstrakostnader

Idrettspolitisk talsmann i Høyre Svein Harberg sier at Stortinget, som skal si ja eller nei til en statsgaranti på 35 milliarder kroner, «ikke tar stilling til» eventuelle ekstrakostnader for et OL i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag skriver Dagbladet at IOC ikke vil gi noen garantier mot nye, fordyrende krav til arrangørbyen av vinter-OL i 2022. 

Om en måneds tid skal Stortinget si ja eller nei til en statsgaranti på 35 milliarder kroner, som må være en del av selve søknaden som skal sendes IOC i januar 2015

Onsdag denne uka skal stortingsgruppa til Høyre diskutere seg fram til om de vil råde regjeringen til å garantere for OL-søknaden. Ifølge Aftenposten ligger det an til at Høyre-gruppa sier ja.

Idrettspolitisk talsmann i Høyre, Svein Harberg, er sentral i partiets OL-arbeid, og kommer på onsdag til å dele ut et notat til partikollegene der han har samlet «fakta om OL».

Harberg lar seg ikke skremme av IOCs manglende garantier. For lederen av kulturkomiteen på Stortinget er det viktig å understreke at Stortinget ikke tar stilling til mulige ekstrakostnader.

- Garantien det søkes om er på 35 milliarder, og det er spesifisert hva den gjelder. Vi tar ikke stilling til om det kommer nye krav. Det er beskrevet at investeringene vil komme på rett over 20 milliarder, og spørsmålet om hvem som skal dekke hva pågår det forhandlinger mellom Oslo og regjeringen om nå. Det er det eneste vi tar stilling til, sier Harberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Søkerkomiteen har ansvaret - Hvis det kommer ekstrakostnader før lekene tildeles i juli neste, så regner jeg med at søkerkomiteen tar det opp med oss, eller sier til IOC at de ikke går med på det.

- Hvem har ansvaret dersom det påløper ekstrakostnader som Oslo må dekke?

- Søkerkomiteen må ta ansvar dersom det kommer ekstrakostnader utover de summene som de har presentert.

- Føler ikke Stortinget et ansvar dersom det gis en statsgaranti før man vet om det kommer ekstrakostnader?

- Jeg har ikke sagt at vi ikke føler ansvar. Men vi forholder oss til det søkerkomiteen har søkt om. Og kommer det noe nytt, så må vi forholde oss til det.

Vil sette ned foten Nye OL-grener, flere øvelser og utøvere, endringer av den tekniske manualen eller større utgifter til beredskap og sikkerhet kan komme på toppen av den anslåtte prislappen på 21,7 milliarder kroner.

Antall øvelser i vinter-OL har økt jevnt og trutt. På Lillehammer i 1994 var det 61 øvelser og 1737 utøvere. I 2014-lekene i Sotsji, tidenes største, var det 98 øvelser og flere enn 2800 utøvere.

IOC har signalisert at de vil bestrebe seg på å ha øvelsesprogrammet klart før arrangørbyen av 2022-lekene avgjøres i Kuala Lumpur 31. juli 2015. Av vertsbykontrakten går det imidlertid klart fram at de forbeholder seg retten til å gjøre endringer utover denne datoen, men understreker arrangørbyens rett til å forhandle dersom kravene medfører «vesentlige negative effekter på den finansielle forpliktelsen» for arrangørbyen.

- Selvfølgelig er jeg bekymret for at IOC, men ikke minst særforbundene, stiller krav i etterkant som utløser ekstrakostnader. Derfor tror jeg at dersom vi skal si ja til statsgaranti, så må det være veldig tydelig at vi setter foten ned i forhold til hvordan vi ønsker å arrangere et OL.

- Prisen smerter allerede - Med paragrafene i vertsbykontrakten som gir IOC full anledning til å gjøre de endringene de ønsker - i hvor stor grad har Oslo mulighet til «å sette ned foten»?

- Vertsbykontrakten gir oss atskilling mulighet til å sette ned foten. Endringer skal forhandles om. Søkerkomiteen har et handlingsrom fram til lekene tildeles, og jeg forventer at regjeringen i så fall stiller noen klare krav til IOC.

- Tror du at en rekke «klare krav» til IOC kan svekke Norges muligheter til å få OL?

- Hvis vi mener det er riktig krav å stille, så får vi gjøre det. Så får det gå som det går.

- Har du en smertegrense for hvor store ekstrakostnader et Oslo-OL kan dra på seg?

- Jeg synes det smerter allerede. Det dreier seg om fryktelig mye penger. Så må vi holde det opp mot hva det betyr for eksempelvis rekruttering, markedsføring av Norge som vinteridrettsnasjon, og hva det betyr for frivillighetsnorge at mange engasjerer seg, sier Harberg.

- Er du redd for at en statsgaranti før vi vet hva kostnadene faktisk blir, er en blankofullmakt til IOC?

- Nei, jeg er ikke bekymret for det. Men jeg oppfatter og tror at IOC er opptatt av å ta lekene ned, at de ikke vil ekspandere. Hvis det kommer nye ting i etterkant, så er det fordi idrettene endrer seg. Vi har grener og øvelser i dag som vi ikke hadde tidligere. Det må vi være åpne for, dersom det er til det beste for idrettene og for OL-arrangementet.