Søknader i kø

I Miljøverndepartementet og hos Statens Næringsmiddeltilsyn ligger søknader om godkjenning av genmanipulerte matvarer. Samtidig sliter norske importører med å få tak i soya som garantert ikke er genmanipulert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De største soyaproduserende landene bruker genmanipulering i stor skala. Inntil videre har norske importører lyktes med å få tak i soya fra land hvor man ikke genmanipulerer. Etter det Dagbladet kjenner til, er det imidlertid høyst usikkert hvor lenge man klarer å opprettholde forsyningen av garantert ikke-manipulert soya.

Fra 1. januar i år, må produsenter som ønsker å selge mat som er framstilt fra genmodifiserte råvarer søke godkjenning. Får de godkjenning skal produktene likevel merkes, slik at forbrukeren selv skal kunne velge om man vil spise genmanipulert mat.

I første omgang er det soya- og maisprodukter som den norske forbrukeren vil stifte bekjentskap med. Etter hvert vil det komme søknader eksempelvis for kraftftrtilskuddet raps, sukker, tomater, poteter og kaffe.
Soya er imidlertid det produktet som er mest interessant. Mer enn halvparten av den maten vi spiser inneholder soya. Det er soya i eksempelvis brød, kjeks, majones, supper, potetgull, sjokolade, is og godteri.

Hvis en enkelt ingrediens har et genmodifisert innhold på mer enn to prosent, skal produktet merkes.

Da Statens Næringsmiddelstilsyn kontrollerte vegetarprodukter i helsekostforretninger seint i fjor, inneholdt en tredjedel av disse genmodifisert soya som var over grenseverdien på to prosent.
Å avdekke om et produkt er genmodifisert er imidlertid en komplisert prosess, fordi man må vite nøyaktig hvilken genmodifisering det er snakk om for å klare å påvise den. På soya- og maisolje er det meget vanskelig å finne ut om produktet er framstilt fra genmodifiserte råvarer.