Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sol, sex og shopping

I feriebyen Cap d'Agde i Sør-Frankrike foregår alle hverdagssysler uten klær. Men om kvelden kler folk på seg. Det er da ting begynner å skje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«LITT FREKKERE enn andre nudiststeder», hadde vi fått høre av en fast Cap d'Agde-gjest. Hun la til at alt «ville gå bra hvis vi var litt «open minded»».

- Herlighet, sa fotografen.

- Akkurat som om vi ikke har sett en gutte-tiss før.

- HVA ER DETTE?

Fotograf Mette stirrer meg stivt inn i øynene. Taxien er stoppet. Sjåføren har slått av motor og takstameter. Han er i ferd med å lempe bagasjen ut på fortauet foran leilighetsanlegget «Port Nature». Vi sitter fortsatt i baksetet. Vi måper:

Et middelaldrende par sykler forbi. Hun er bare iført joggesko og en liten skulderveske. Han har tatt på seg en t-skjorte og ellers lagt utstyret til rette på sykkelsetet. I telefonkiosken står en mann i tredveårene kledt i rompetaske og briller. Den sure vinden er kanskje årsaken til at mannen som lener seg på bilen ved siden av, har caps på hodet. Det er merkelig nok ingen fysiske tegn til at han fryser nedentil.

Det er noen år siden jeg hørte om «naken-byen» i Sør-frankrike. Byen hvor det i 30 år har vært påbudt å gå naken, såfremt været tillater det.

Her har ingen klesbutikker prøverom. Alt fra sportsaktiviteter og restaurantbesøk til matinnkjøp og båtliv foregår uten klær. Her omgås altså mellom 35 og 40 000 nakne mennesker - helt naturlig.

VI TAR HEISEN sammen med fire kjønnsorganer og en vaktmester i shorts. Selvom heisen er beregnet på åtte personer, er det i trangeste laget. Leilighet 516 ligger i en korridor med sementgulv og orange jerndører. Badet har orange plastvaskeservant og dusjen en orange plastvegg ut mot oppholds- og soverommet, sånn at man kan se konturene av den som står i dusjen fra sofaen i stuen.

Du kan godt kalle det flaks, men årsaken til at vi noen timer senere sitter på en av byens femti restauranter med nesten like mye klær på oss som i Oslo, er meteorologisk. Hvis du noengang har lurt på hva nudister gjør når de fryser, så er den nakne sannhet: De kler på seg. De fleste riktignok kun på overkroppen. Vi har vært her i mindre enn to timer, men allerede nå skjønner vi at menn i bar overkropp ikke kommer til å bli noe vanlig syn. Bar underkropp, derimot. Kvinnene er til forveksling like damer i andre feriebyer. De foretrekker bare bryster. Og i tilfelle sur vind, et lite skjerf rundt underlivet.

- For et vær, sier nabokvinnen på restauranten vennlig på engelsk.

Nabobord-paret er fra Rotterdam og på ferie i Cap d'Agde for fjerde gang. De er hyggelige og ser veldig vanlige ut: Hun har pen buksedress, han langbukser og t-skjorte.

-Hvordan er nattelivet her? spør fotograf-Mette.

- Tja, det spørs jo hva man liker. Jeg ser dere har kjøpt programmet. Der finner dere egentlig alt.

Jeg kjører et sammendrag på netthinna av det jeg har rukket å se i den offisielle guiden: Kjønnsorganer, lakk, masker, flere kjønnsorganer, en galge (!) og det jeg her vil kalle «frilynt gruppearbeid».

- Har dere vært på fetisj- eller swingersklubb noengang? spør kvinnen.

Men våre første ferievenner trekker seg en usynlig meter tilbake, da de får høre at vi er journalister.

- Å. Sånn å forstå. Ja, oss får dere ikke bilde av. Dere bør nok være litt forsiktige med kameraet. Vi har sett folk med fotoapparat flykte for ikke å bli lynsjet. De fleste av oss som er her har et annet liv også. Vi er ikke så interessert i å blande de to.

TILBAKE I LEILIGHETEN vår konsulterer vi programmet.

- Hva har du tenkt å ha på deg i kveld? spør jeg.

- Det var det da, svarer Mette.

Det er ingen tvil om at vi har et utstyrsproblem.

Vi havner på nattklubben Le Glamour med litt mere sminke og litt dypere utringning enn vi ville vist oss med hjemme. Og visst funker det. I etasjen over danser gjestene tett til 70-talls disco. Noen tettere enn strengt nødvendig. Det skjer det samme mellom noen av kroppene på dansegulvet som mellom de tre jentene som har okkupert buret vis a vis baren. En mann i lett sommerdress vil inn til dem, men jentene gjør ingen tegn til å åpne porten.

Når jeg danser blir jeg presset mot en høyttaler i et hjørne. Når jeg skakker på hodet,ser jeg rett inn i kjønnsorganet til en dame som holder sitt private, lille danseshow der oppe på høytaleren.

- Svett, sier kvinnen i begynnelsen av 50-årene og blunker til meg. Vi står ved hver vår vask på toalettet på nattklubben. Hun har hundehalsbånd rundt halsen og en sort nylonstrømpe-lignende topp uten noen under. Hun bretter den opp til halsen og begynne å vaske puppene sine. Døra går opp igjen. Jenta som feier inn er kun kledt i gjennombrudt hvit blonde. Klokka har såvidt passert midnatt. Klubben er full i alle avdelinger. Først tror jeg det er et hårbånd jenta har i hånda. Det er ei blondetruse. Jeg skrur av springen og ser en annen vei, mens jeg gnir hendene mot hverandre under tørkemaskinen. Hun styrer mot dusjkabinettet.

Det er ikke aktiviteten på dansegulvet som gjør at gjestene trenger en dusj. Det er aktiviteten innenfor døra ved siden av toalettdørene.

Jeg vet ikke om jeg er forberedt idet jeg trår over dørstokken, skyver en flortynn, hvit gardin til side og uforvarent kommer borti et par som er så opptatt at de ikke enser meg. Lufta er tung. Når øynene vender seg til mørket skjønner jeg at jeg befinner meg i en labyrint. Det er nye rom og nye kropper hvor enn du går. De fleste gruppene består jo av tre eller flere. Men jeg skjønner at guiden vi kjøpte tidligere på dagen er en riktig god guide. Og jeg tror jeg skjønner hvorfor påfallende få mennesker verken drikker alkohol eller inntar andre rusmidler her (i baren er jeg til og med alene om å røyke vanlige sigaretter).

- Jeg har aldri tenkt over hvorfor det ikke er stoff i swingers- eller fetisjmiljøet, men egentlig er det vel logisk. Vi er her jo for å oppnå en type rus som blir amputert av stoff eller for mye alkohol, sier fetisjist- og swingers-Jan fra Danmark som er på ferie i 14 dager med kjæresten.

Noen står, noen bruker sengebenkene som er bygd inn i veggene. Andre er bare tilskuere. Som meg. Jeg tar meg selv i å stirre med åpen munn. Noen fikler med kjolen min. Jeg snur meg og ser rett inn i de smilende ansiktene til en middelaldrende mann og ei ung, vakker mulattjente.

- Vær så snill. Jeg er ikke med, sier jeg.

Og føler meg en tanke utilpass - har jeg unaturlig mye hemninger? Men de bare ler og løfter hendene avvæpnende.

- Selvfølgelig, sier Peter fra Guadeloup, som på tiende året selger kaffe og is på stranda ikledt Cowboyhatt og åpen skjorte med pengeveska hvilende på penisrota.

- Her slenger du deg med hvis du vil, og lar være eller sier nei hvis du ikke vil. Ingen gidder å mase her. Det er jo alltid nok av dem som vil, sier han.

- HVOR SKAL DU? spør Mette.

- Ut, svarer jeg.

Klokka er 8.42. Det er mandag morgen.

- Sånn? spør Mette.

- Ja. Nå, før jeg ombestemmer meg. Er det noe du vil ha i butikken. En fersk croissant, kanskje? spør jeg kjekt.

Har du noengang lurt på hvordan det ville føles plutselig å stå kliss naken i en hotellkorridor? Eller hatt mareritt om at du står midt i et kjøpesenter uten en tråd?

Vel, iført sko, solbriller og min forholdsvis lille håndveske, skritter jeg ut av hotellrommet og lar den orange jerndøra slå igjen etter meg. Jeg forserer korridormetrene, tar trappa med raske bestemte skritt og står midt i kjøpesenteret før jeg får tid til å ombestemme meg. Alt hadde gått bra om ikke en søppelbil med søppelmenn til forveksling like søppelmenn andre steder i verden hadde inntatt scenen. To minutter senere står jeg på rom 516 igjen. Mette trår raskt kollegialt til:

- Hva skal jeg ha på meg bortsett fra kamera?

Vi spiser frokost på en kafé i kjøpesenteret nærmest havet. Croissanter, café au lait, egg og bacon. Det føles kanskje ikke helt naturlig, men langt på vei. Det er som kjent trygghet i uniformering.

- Solbriller er et enormt praktisk plagg, sier Mette.

- SKAL JEG SI «CHEESE eller «sex»?

Chuck retter på den røde solskjermen og prøver å finne en passende positur for fotosession. Han gidder ikke vente på svar:

- Jeg sier sex. Det er favorittordet mitt.

Stephanie, kona til Chuck driver massasje- og hårfjerningssalong. Det er god business her. Chuck hjelper til når det trengs.

- Vi bor halve året her og halve året i Los Angeles i en by med akkurat samme konsept. Har dere besøkt The Nude Clan?

- Nei.

- Vel, dit burde dere dra. Det er der vi bor. Livet er herlig, er det ikke? Come back and see me later, girls!

- Bilde ja, sier Didier og Marc fra Belgia.

- Selvfølgelig. De sitter på en pub og følger intenst med på en TV-skjerm sammen med 20-30 andre sportsinteresserte, nakne mennesker. Tour de France foregår et eller annet sted utenfor piggtrådgjerdet rundt byen.

- Beklager hvis vi virker litt slitne, sier Marc. Didier er døv, så det er Marc som tar seg av pratingen.

- Først har vi kjørt 100 mil for å komme hit, og så møtte vi et ektepar som ville ha oss med i en liten souvenir-film. Du skjønner hva jeg mener, sier han og illustrerer med bevegelser som får den pierca penisen til å riste.

- Vi tok den opp borte på campingen. De hadde skikkelig studio i vogna. Tre timer - skjønner du?

- Ja jøss, ikke rart dere er slitne, sier vi.

NÅR PETER MED STRANDKIOSKEN kaller Cap d'Agde for «Sex-land» er det udelt positivt.

- Også så fantastisk billig som moroa er her. 100 franc i inngangbillett på en klubb, og du kan holde på i timesvis, sier han entusiastisk.

- Men sykdommer da, er ikke folk redd for sykdommer? spør vi.

Han ser uforsående på oss.

- Kondomer... Nei, men selvfølgelig bruker folk kondomer, sier Peter.

Han er ikke helt overbevisende. Men det blåser vi i. For når oppholdet vårt i «sex-land» nærmer seg slutten, har det skjedd ting i hodene våre. Kall det gjerne med en tretrinns-rakett. Vi har gått fra sjokkerte og pripne (ja, jeg innrømmer det), til fascinerte og en tanke forførte (ikke fysisk) av et miljø som er fritt og frekt, men også respekterende og - utrolig hyggelig.

Likevel, når vi siste kvelden tar en drink på musikk-baren Melrose, mens to jenter har heftig sex med hverandre - og av og til med et mannfolk - på bordet foran oss, er det nok.

Det føles som om jeg har bodd i en non-stop pornofilm i tre dager. 35 000 nakne mennesker, eller ca 17. 500 peniser og like mange par bryst: På postkontoret, i telefonkiosken, på kafé, på baker'n, i lystbåthavna, syklende, joggende, gående, dansende og altså samleiende, for eksempel på bar-bordet ditt når du skal ta en drink før leggetid. Det blir mye. Om morgenen, før vi skal reise, møter vi en smule forståelse hos 75 år gamle Ronald fra Surrey i England:

- «Sæd-jungelen» kaller jeg dette stedet.

Han fnyser. Han er 75 år, tidligere mote- og filmfotograf, brun over hele kroppen og hvit i håret. Han har vært her hvert år siden 1980, og vi treffer ham i dagligvarebutikken.

- Det som foregår på klubbene er ikke naturisme. Jeg vet og skjønner at damer gjerne vil pynte seg om kvelden, men jeg vil ikke at noen skal ha klær her inne i byen - ikke noe sted, ikke på nattklubbene heller! nesten roper han og tramper med den ene foten i bakken. Så blir stemmen rolig igjen:

- Miljøet har vært sånn helt siden vi begynte å reise hit for tjue år siden. Men Brenda og jeg liker bedre et slag scrabble på verandaen. Misforstå ikke: Vi er langt fra ukinky. Når vi spiller scrabble er det selvfølgelig litt frekkere enn vanlig scrabble.

SHOPPING: Her blir også handleturen gjort uten en tråd.
BREV HJEM: Harold og Hermina fra Nederland tar en tur til postkontoret i nettoen.
RETT HJEM: Gjør som Daniel, ring hjem en hilsen.
SLITNE: Didier og Marc fra Belgia er slitne. De har kjørt 100 mil og spilt inn en amatørpornofilm sammen med et ektepar i en campingvogn.
VOKSENT: Nederlandske Anya trives godt på nattklubben Le Glamour.