FÅR KRITIKK: Statsminister Erna Solberg. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FÅR KRITIKK: Statsminister Erna Solberg. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Solberg får menneskeretts-refs før Kina-reise

Vil ikke ta opp menneskeretter under besøket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Erna Solberg (H) får kritikk for sin beskjed om at hun ikke vil ta opp menneskerettigheter med kinesiske ledere under sitt besøk til landet.

Solberg reiser på offisielt besøk til Kina 7.–10. april for å møte landets president og statsminister.

- Jeg vet ikke når Erna Solberg mener det er riktig å gå inn i den «fulle bredden» av alle spørsmål. Men kontrasten mellom Høyre i opposisjon og Høyre som regjeringsparti kunne ikke vært større når det gjelder dette spørsmålet, sier SV-nestleder Snorre Valen til NTB.

Han viser til at Høyre i opposisjon hadde en svært tydelig tone overfor Kina.

- Det er helt åpenbart at menneskerettigheter burde vært tatt opp. Human Rights Watch (HRW) har allerede sagt at Norge vil bli oppfattet som svake hvis ikke det skjer, sier Valen.

- Ikke full bredde

Solberg bekreftet etter at besøket ble kjent fredag overfor VG at menneskerettigheter ikke blir tema i Kina. Først må de politiske kanalene etableres, er budskapet.

- Dette første besøket er ikke riktig tidspunkt å gå inn i den fulle bredden av alle spørsmål. Dette gjelder menneskerettighetene, men også andre saker som krever at vi får etablert en systematisk politisk dialog, sier Solberg.

En politisk erklæring mellom Norge og Kina har åpnet for normalisering mellom de to landene. Kina frøs forbindelsene til Norge etter fredspristildelingen til dissidenten Liu Xiaobo fra Kina i 2010.

- Enten fører avtalen til at Solberg ikke kan ta opp menneskerettsspørsmål, eller så synes hun det ikke er viktig nok selv. Begge deler er et problem, sier Valen.

Klart budskap

Også Amnesty reagerer på Solbergs signaler. Menneskerettsspørsmål må på dagsordenen når hun møter kinesiske myndigheter på så høyt nivå, mener gruppen.

- Vi har sett en utvikling til det verre på flere områder, blant annet fengsling av advokater, begrensninger i ytringsfriheten og internettsensur, sier politisk rådgiver Gerald Folkvord i Amnesty Norge til NTB.

Kina anser kjente aktivistledere som Liu Xiaobo, Rebiya Kadeer og Dalai Lama som kriminelle og som trusler mot statens sikkerhet. Konfrontert med påstander om menneskerettsbrudd peker Kina gjerne på at landet har løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom.

- Det er viktig å ikke gå med på premisset at det enten er økonomisk samarbeid og utvikling eller menneskerettigheter, uttaler Folkvord.

Håper på ny dialog

Cecilie Figenschou Bakke har i en årrekke ledet Norsk senter for menneskerettigheters satsing på Kina og mener normaliseringen er positiv.

- For å arbeide med menneskerettigheter må man ha tilgang og møtepunkter for å ta opp vanskelige spørsmål. Det bør være en ambisjon fra norsk side å gjenoppta menneskerettighetsdialogen man hadde med Kina fram til 2010, sier Bakke til NTB.

Kina er en «ettpartistat som systematisk undertrykker grunnleggende rettigheter», ifølge HRW.

- Siden president Xi Jinping kom til makten i 2013, har regjeringen vilkårlig arrestert og straffeforfulgt flere hundre aktivister og menneskerettsadvokater og -forsvarere, heter det.

Gjennom nye lover har regjeringen strammet kontrollen over ikke-statlige organisasjoner, aktivister, medier og internett, ifølge HRW.

Amnesty International feller en like knusende dom og kritiserer Kinas bruk av dødsstraff. Folkvord beskriver blant annet dramatisk undertrykking av den muslimske uigur-befolkningen i Xinjiang-regionen og et ekstremt autoritært» styre i Tibet.

(NTB)