Solberg krever oppgjør med tvangsekteskap

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H) krever at innvandrermiljøene tar et oppgjør med bruken av tvangsekteskap. Selv arrangerte ekteskap bærer i seg kimen til tvang, sier hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo Høyre arrangerte torsdag debattmøte om tvangsekteskap, og en rekke innvandrerorganisasjoner tok opp hansken. Noen imamer og et par-tre hundre tilhørere hadde også funnet veien til Høyes Hus for å diskutere hvordan problemet skal håndteres, i kjølvannet av det brutale drapet i Sverige.

Nå er innvandrermiljøene langt fra noe enhetlig begrep, og det var tallrike oppfatninger om hva problemene bunner i, og hvor veien går videre.

Født i Norge

Solberg, som i denne sammenheng stilte som innvandrings- og integrasjonsminister, mente at innvandrerorganisasjonene nå må ta inn over seg at ungdommene deres er norske, født i Norge med norske trekk og vaner, og dermed annerledes enn jevnaldrende, som for eksempel er oppvokst i Pakistan.

- Det å leve i Norge, betyr at man blir forskjellig. Og det er altså forbudt å øve tvang, også psykisk tvang, som utstøtelse fra egen krets og eget miljø, understreket Solberg.

Hun sa at regjeringen først og fremst er opptatt av ungdommens livsvilkår, og tok blant annet til orde for at de unge fra innvandrerfamilier bør bli ferdig med utdannelsen før de kan ta stilling til arrangerte ekteskap.

Flere forsvarte arrangerte ekteskap som en praktisk ordning med lang tradisjon i mange asiatiske land, men Solberg mente at det også her ligger en kime til tvang.

Forsoning og krav

- 15-16 år gamle jenter har ikke forutsetning for å ta en slik beslutning, sa hun. I en forsonlig tone oppmuntret hun til dialog og samarbeid, men krevde også at de trossamfunn som virker i Norge, må vise respekt for norske lover og regler.

- Det er norske barn vi snakker om, ikke innvandrerbarn, la hun til.

Ungjentene Jeanett og Nadia, som har brutt fullstendig med sine respektive miljøer, mente at oppfordringer til dialog er håpløst og at hjemlandenes kultur og tradisjon er så sterkt levende i Norge at det overgår norsk lov. Uten å være konkrete, mente de at norske myndigheter må gripe problemene an på en helt annen og tøffere måte enn i dag.

Inngifte og arrangerte ekteskap, norske lover kontra toleranse for andres levesett, hva er religion og hva er tradisjon og kultur. Alt dette var elementer i en sprikende debatt, der den eneste fellesnevneren var at alle tok avstand fra såkalte æresdrap, og ellers utad viste vilje til dialog og økt forståelse.

(NTB-Per Christensen)