Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle har tatt til orde for å kutte i støtten til Hege Storhaug og Human Rights Service. Da statsminister Erna Solberg møtte pressen under Arendalsuka i dag, ville hun ikke svare på om støtten bør opprettholdes.
- Dette er et spørsmål vi behandler i budsjettet, så jeg har ingen kommentar til det, sier hun til Dagbladet.
- Lene Westgaard-Halle argumenterer med at hun opplever HRS som splittende og at de får støtte til å jobbe med integrering, men i praksis gjør det motsatte. Er du enig i det?
- De får ikke støtte til integrering. De er flyttet fra integreringskapitlet i likestillingsdepartementet til Justisdepartementet. Det har vært for at også andre stemmer, utenfor det politisk korrekte, skal ha en mulighet til å komme fram i debatten, sier Solberg.
Kampsak for Frp
At Hege Storhaug og HRS gis pengestøtte over statsbudsjettet er svært omstridt på borgerlig side. I budsjettarbeidet har dette vært en kampsak for Fremskrittspartiet, som Venstre og KrF i flere omganger innbitt har kjempet imot.
- Selv om en skulle lete med lykt og lupe, så finner man ikke en eneste Venstre-person som er i favør av støtte til HRS. Om Høyre nå er enige med oss i Venstre er det gledelig å høre, sier Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raja til Dagbladet.
- Jeg oppfordrer Westgaard-Halle til å overbevise sine folk i regjering om dette. Venstres folk i regjering er samstemt imot støtte til HRS. Vi har alltid vært imot, vi er imot, og vi kommer til å fortsette å være imot, fortsetter han.
Spørsmålet om HRS-støtten er kommet opp etter skytingen ved en moske i Bærum.
21 år gamle Philip Manshaus er siktet for terror etter moskéangrepet i Bærum. lørdag. Han er også siktet for drap på sin 17 år gamle stesøster.
Ber Erna kutte HRS-støtten
Politiet etterforsker moskéangrepet som et terrorforsøk. I forkant av angrepet hadde mannen uttrykt høyreekstreme holdninger på ulike nettforum. Han hyllet Quisling og Brenton Tarrant, mannen som sto bak moskéskytingene på New Zealand der 50 mennesker mistet livet.
- Ligger holdninger bak
Flere, blant dem Raymond Johansen har koblet en hard tone i den offentlige debatten opp mot det politiet mener var forsøk på terror.
- Dette er ikke bare en gal manns verk. For det ligger holdninger bak handlingene. Ekstreme holdninger som fører til ekstreme handlinger. Det var de samme holdningene som førte til terrorangrepet i Norge 22. juli 2011, som lå bak terrorangrepet i Christchurch på New Zealand. Og det som skjedde, det kom ikke utenfra. Det kom fra holdninger midt iblant oss, sa byrådslederen i sin tale i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen på Grønland i går.
Statsminister Erna Solberg understreker at holdninger ikke alltid fører til handlinger.
- Men folk som er tilbøyelig til å gjøre ekstreme handlinger, bruker ofte ord for å legitimere det de gjør. De bruker ekkokammerne for å få støtte. Det betyr ikke at de som uttrykker skepsis til islam eller sier det ikke bør være muslimer i Norge, alltid bidrar direkte til en handling, sier hun.
- Krasse meldinger
På spørsmål om det er statsråder i hennes egen regjering som har delansvar for at debattklima hardner til, svarer Solberg.
- Jeg er sikker på at alle i den offentlige debatten har et delansvar for det. Vi opplever jo ofte å få krasse meldinger fra politiske motstandere. Jeg skulle ønske meg en mer kjedelig debatt.
Statsministeren viser til PST på spørsmål om islamistisk eller høyreekstrem terror ugjør den største trusselen i Norge:
- Den største trusselen er ifølge PST islamsk terrorisme. Men så er også høyreekstrem terrorisme en mulighet i Norge. Og det har vært en økende fare og en økende aktivitet.
