Solgt til mafia

Kristina (22) fra bygda i Litauen ville redde familien ved å jobbe i Norden. I stedet ble hun voldtatt, slått og truet til å selge sex i Oslo. Nå kan hennes historie sende åtte menn og ei kvinne i fengsel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ET STED I LITAUEN (Dagbladet): Hvert år blir flere tusen østeuropeiske kvinner bortført og tvunget til prostitusjon. Såkalt Human Trafficking er storindustri for organiserte kriminelle. Kristina fra Litauen er Norges første offisielle trafficking-offer.

Den tynne jenta ser opp et kort øyeblikk. I snart to timer har hun fortalt om hvordan hun ble lokket ut i prostitusjon. Om voldtekter og om hvordan hun ble brutt ned med psykisk og fysisk vold før hun ble brakt til Norge og solgt som en vare til horekunder. Under hele samtalen har hun sett rett ned i den svarte bordplata. Nå løfter hun hånda og rydder bort et hårstrå fra øynene.

- For dem var vi bare et leketøy og en inntektskilde. De så ikke på oss som mennesker. De behandlet oss ikke som mennesker. Vi var bare noen de kunne plage, håne og tjene penger på, sier hun.

Det blir stille i noen sekunder.

- Gode mennesker gjør ikke slike ting. Men for disse mennene tror jeg ikke at det er håp. De kommer nok aldri til å forstå hva de gjorde mot meg.

Ni personer siktet

Politiet i Oslo har siktet til sammen ni personer for å ha voldtatt, slått og tvunget Kristina og en annen russisk jente til å selge sex fra leiligheter i Oslo. Saken vil i løpet av kort tid bli oversendt statsadvokaten som vil ta stilling til tiltalespørsmålet. Når saken kommer opp i retten, kan den såkalte «trafficking-paragrafen» bli brukt i Norge for første gang.

- Jeg føler meg ikke trygg, men jeg prøver ikke å tenke så mye på det. Jeg vil være her, ikke så altfor langt fra familien min. Om noen år, når de som sto bak dette slipper ut fra fengsel, vil jeg kanskje flytte til et annet sted.

Det er ingen vinduer i det lille møterommet hos påtalemyndigheten i den litauiske byen der Kristina oppholder seg. På en reol står to bordflagg med vimplene til politiet i Stockholm og Oslo som et minne fra etterforskerne som var her og avhørte Kristina. En mann i uniform kommer inn på rommet, setter eplekake på bordet og skjenker te og kaffe. Han kjenner Kristina godt, hun lever under såkalt vitnebeskyttelse. Dette møterommet er et av få stedene hvor hun tør snakke åpent om det som har skjedd.

- For alt i verden skulle jeg vært denne historien foruten, sier hun.

Lurt av venninne

Historien hun forteller, har mange likhetstrekk med skjebnen til Lilja i den prisbelønte svenske filmen «Lilja 4-ever».

Kristina bodde sammen med sin mor og søster i en by utenfor Vilnius. Det hadde vært mange dødsfall i familien. Først besteforeldrene, så faren. Kristina hadde nettopp fylt 20 år og var ferdig med yrkesskolen der hun hadde utdannet seg til butikkmedarbeider. Men det var vanskelig å få jobb. Ettersom hun kommer fra den russiske minoriteten i Litauen og ikke snakker litauisk, var det ingen som ville gi henne sjansen. Det var ei venninne som først kom med forslaget om å dra til utlandet.

- Hun fortalte at vi kunne tjene store penger på å jobbe som prostituerte i Skandinavia. Hun sa hun ville bli med. Jeg sa jeg trengte tid til å tenke på dette. Jeg ville ikke, jeg har alltid fordømt prostituerte. Samtidig var situasjonen vår så vanskelig, sier Kristina.

Før hun hadde fått bestemt seg, kom en mann på døra og sa at hun skulle pakke sakene sine.

- Jeg sa aldri direkte ja. Da han ba meg pakke tingene, adlød jeg bare. Jeg så ingen annen utvei. Vi hadde ikke penger, sier Kristina.

- Hadde du hørt om jenter som hadde blitt utsatt for menneskehandel?

- Nei, først etterpå har jeg hørt om det.

Venninnen som kom med forslaget om å dra til utlandet, så Kristina aldri mer igjen.

Truet og voldtatt

Kristina orker ikke å snakke med Dagbladet om det som skjedde i ukene etter at hun reiste fra hjembyen, men hun viser til sin politiforklaring og vitnemål i Stockholm tingrett.

- Det er for vondt for meg å snakke om dette nå, sier hun.

Til politiet har hun fortalt at de om kvelden kom fram til et inngjerdet sommerhus utenfor Vilnius. Der var det flere menn og to andre jenter. Stedet lå øde til, og var inngjerdet. Utenfor huset løp en hund. Kristina ble kommandert til å ta av seg klærne og gå inn i ei badstue.

Alle jentene ble truet og voldtatt, hele natta. De to jentene som var inne i badstua da Kristina kom inn, sa at hun bare måtte smile og ikke gjøre motstand, da ble det bare verre. En av mennene som skal ha vært til stede i dette sommerhuset, sitter nå varetektsfengslet i Oslo, siktet for voldtekt. En mann som var til stede er i Stockholm tingrett dømt for grov voldtekt.

For Kristina fortsatte overgrepene. Hun ble først brakt til Estland i bil, og videre til Sverige med ferje. Under hele reisen var hun alene med tre menn.

I Sverige ble hun innlosjert på et bordell. Alle pengene hun tjente, gikk til bakmennene. Hun klarte å gjemme unna noen drikkepenger.

Etter å ha blitt tvunget til prostitusjon ble Kristina syk og kunne ikke jobbe. Hun ble sendt hjem til Litauen med streng beskjed om å ikke fortelle noen om hva hun hadde blitt utsatt for. I Litauen gikk hun til lege. Han sa at hun måtte ta det rolig, og ikke ha sex på en måned. Ei uke seinere sto bakmennene igjen på døra. På nytt møtte hun den russiske jenta fra sommerhuset. Sammen med to menn satte de seg i bilen på vei til Norge.

Reisen til Norge

Lørdag 1. desember 2001 satt Kristina og venninna i baksetet på en svart bil som krysset grensa mellom Norge og Sverige. Det første som skjedde i Oslo var at hun ble kjørt til en adresse. Der skal jentene ha vært leketøy for ei gruppe østeuropeiske menn som holdt fest. Kristina forteller om overgrep som liknet på det hun ble utsatt for i sommerhuset i Vilnius.

Leiligheten i Oslo ble disponert av en norsk familiefar. Han er en av tre norske statsborgere som nå er siktet for å ha organisert prostitusjonen av jentene i samarbeid med de østeuropeiske bakmennene.

- Jeg klarer ikke å beskrive hvilke tanker jeg har om dem som var med å organisere dette. Jeg har de verste tanker om disse mennene. Minnene er så vonde og så sterke, sier Kristina.

Etter noen dager kom en nordmann i 30-åra. Han kommanderte jentene til å kle av seg før han tok bilder av dem.

- Bildene ble brukt i en annonse i en norsk avis. Jeg tror den hette noe med «Søndag». Etter en stund begynte det å komme kunder, sier Kristina.

- Hva slags menn var det som kom?

- Det var litt forskjellig. De fleste var nok over 40 år. De så ut som vanlige nordmenn.

- Hvilke tanker har du om kundene?

- Jeg har ikke noen gode tanker om norske menn. Samtidig vil det ikke være riktig å dømme alle nordmenn for det jeg har vært utsatt for.

I Oslo ble Kristina og den andre jenta flyttet mellom ulike leiligheter, kontorbygg og hoteller. Hun gikk ikke fritt i gatene, og husker ikke mange gateadresser eller offentlige bygg utover det hun kunne se fra vinduene. Som regel var det noen som satt og passet dem. Jevnlig kom det bakmenn og hentet pengene de tjente. De snakket aldri direkte med kundene.

En norsk kvinne i 20-åra er siktet for å ha vært kundekontakt for hallikligaen - hun formidlet kunder, tok telefoner og opplyste om priser og tjenester.

- Vi følte oss innesperret. Det var nesten alltid noen som voktet over oss. De hadde kontroll over oss. Flere ganger ble vi slått og mishandlet for bagateller. Dessuten var vi redde for at det var vi som skulle bli straffet dersom politiet kom, sier Kristina.

Bakmennene hadde et kraftig sinne. Jentene fant snart ut at det beste var å adlyde.

- De truet hele tida og sa at vi ikke skulle rømme derfra. De er grusomme mennesker. De fortalte mange historier om hva som hadde skjedd med andre som ikke hadde adlydt dem, sier Kristina.

Det blir stille noen sekunder. Hun ser ut i rommet. Øynene er blanke:

- Mitt inntrykk var at det å drepe et annet menneske var veldig enkelt for dem, spesielt i et annet land. Når man får et slikt inntrykk, da adlyder man.

Skam og redsel

I politiavhørene har jentene fortalt om grove voldsepisoder. Kristina skal en gang ha blitt slått til hun mistet bevisstheten. Venninna skal midt på vinteren ha blitt stengt ute i flere timer i bare undertøyet.

Etter å ha vært i Norge i vel tre måneder ble Kristina pågrepet av politiet. Det var en politirazzia i gården der hun bodde, og på rommet hennes ble det funnet tyvegods som bakmennene hadde lagt der. Kort tid etter ble hun utvist fra Norge og satt på flyet til Litauen, uten penger og med truslene fra bakmennene i tankene. Først bodde hun i Vilnius. Så flyttet hun til en annen by. En dag sto politiet på døra. Svenske etterforskere hadde kommet over navet hennes.

Det var en lettelse å kunne snakke. Endelig kunne hun fortelle hva hun var blitt utsatt for i Norge og Sverige.

Ved siden av Kristina står en blå barnevogn med sønnen på tre måneder, hennes store stolthet og lyspunkt. Selv om det nå kan gå dager mellom hver gang hun tenker på det, skammer hun seg fortsatt over det hun har vært utsatt for. Hun er redd for å bli sett ned på, og har ikke tort å fortelle noen om hva som skjedde i Sverige og Norge. Først de siste ukene har hun klart å se framover.

- Jeg har lyst til å studere mer. Få et annet liv. Jeg liker å tegne og har lyst til å utdanne meg til klesdesigner, sier Kristina.

- Hvorfor har du ikke snakket med dine nærmeste om det som skjedde?

- Jeg er redd for hvordan de skal reagere. At de skal se på meg som et dårlig menneske og dømme meg for det som har skjedd.

Selv om hun har et godt samarbeid med lokale politimyndigheter, hender det at Kristina er usikker. Hun har blitt kontaktet av en mann som advarte henne mot å snakke mer med politiet.

- Selv om de fleste som utnyttet meg er fengslet, føler jeg meg utrygg. De er en del av et stort nettverk. Om noen år, når de kommer ut av fengsel, kan jeg tenke meg å flytte. En erstatning vil gjøre det mulig å starte på nytt.

- Den andre jenta har søkt asyl i Norge. Har du vurdert å gjøre det?

- Nei, jeg har for mange vonde minner. Jeg har hatt kontakt med henne på telefon. Hun savner familien sin og fedrelandet. Jeg føler at jeg er heldig som har dem rundt meg, selv om jeg ikke kan si hva jeg har vært utsatt for.

Har blitt sterkere

Kristina har allerede bidratt til at tre av bakmennene er blitt fengslet i Sverige. To av mennene, en russisk og en litauisk statsborger, fikk begge 12 års fengsel. Nå nærmer det seg rettssak i Norge.

- Det er en stor belastning å stå i et fremmed land og åpne seg for fremmede mennesker om hendelser som er så vanskelig å snakke om at ikke engang de nærmeste vet om det. Når jeg snakker om det, går jeg igjennom alt på nytt. Det verste var likevel å se dem igjen, sier Kristina, som tross alt håper denne saken også har gjort noe bra for henne:

- Jeg håper det. At jeg har blitt sterkere.

Fra barnevogna lager sønnen noen lyder. Kristina vugger forsiktig på vogna.

- Har du noen gode minner fra Oslo?

- Nei, det skjedde ikke noe godt i Oslo. Jeg vil helst glemme alt. Den beste dagen var da vi ble utvist. Da fikk jeg og en annen jente gå helt fritt i gatene i sentrum noen timer. Jeg klarte ikke å bekymre meg om at de kunne komme å ta meg tilbake. Jeg følte meg nesten fri.

Av sikkerhetsmessige grunner er kvinnens egentlige navn forandret til «Kristina». Enkelte geografiske steder angitt i teksten er endret fra det opprinnelige.

ET LEKETØY: - For dem var vi bare leketøy og en inntektskilde. De så ikke på oss som mennesker, forteller Kristina (22) om bakmennene om tvang henne til prostitusjon - først i Stockhom og siden i Oslo.