Solgte krigsofrenes ører

PRAHA (Dagbladet): - Når jeg var blakk, solgte jeg ører som jeg hadde skåret av ofrene mine. Stykkprisen var 50 tyske mark. Ørene var populære suvenirer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik fortsetter den serbiske krigsforbryteren Slobodan Misic (50) å fortelle i dagens utgave av den serbiske avisa Vranjske Novine. Han startet sine makabre beretninger om tortur og massedrap i går.

- Jeg kappet hodene av to muslimske menn. Nå kommer de døde til meg i drømme, forteller mannen.
- Jeg var med på å drepe tusen muslimer i skogen, like i nærheten av landsbyen Tegare. Massemyrderiene var over i løpet av tre timer, sier Misic. I går fortalte han at han hadde drept 80 kroater og muslimer.

Arrestrert

Landsbyen Tegare ligger i nærheten av Srebrenica i Øst-Bosnia. Misic forteller at han var med på å utslette befolkningen i et titall landsbyer der i 1993.

Slobodan Misic ble i går arrestert og ført bort av det serbiske sikkerhetspolitiet.
Arrestasjonen skjedde midt på dagen i redaksjonslokalene i byen Vranje i det sørlige Serbia, mens en journalist fra Radio Free Europe i Praha ventet på å intervjue ham på telefonen. Sikkerhetspolitiet tok også med seg lydbåndene med intervjuene han hadde gitt til avisa i Vranje.

Misic hevder at det er hans bitterhet mot regimet som har fått ham som den første serberen til å fortelle om krigsforbrytelsene han var med på, fra han juli 1991 vervet seg som frivillig under krigen om byen Vukovar i det kroatiske Slavonia.

Livet ødelagt

- Jeg er lei av å lyve. Mitt liv er ødelagt uansett. Det spiller ingen rolle om jeg blir sendt til Haag-domstolen. Men jeg var ingen forræder. Det er derimot de som har tjent seg rike på krigen.
- Regimet i Beograd lyver når det hevder at det ikke var innblandet i krigen. Sjefen min i Slavonia, Gradimir Pavlov, kom fra Beograd som oberst i den jugoslaviske folkearmeen, sier Misic.

Etter krigen i Kroatia dro Slobodan Misic til Bosnia, til nye orgier i vold og blod.

- Det verste er å begå det første drapet. Etter det tredje eller fjerde går det av seg selv. Det blir som å gå på dop. Jeg kunne ikke stoppe.
- Jeg har aldri drept barn. Jeg angrer drapene på to muslimske kvinner, sier han.