Solhjell svikter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KUNNSKAPSMINISTER Bård Vegar Solhjell lover å stoppe frafallet fra den videregående skole. Men hvordan skal han få det til? Vil han også redde de som allerede har droppet ut? For en stund siden møttes kunnskapsministeren Bård Vegar Solhjell og tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes for å løse et stadig voksende problem. Om Hernes var kalt inn på teppet for å bote på sine tidligere synder er muligens overdrevet, men det er hevet over en hver tvil at hans utdanningsreform på et eller annet tidspunkt slo feil. 30 prosent av elever som tar yrkesfaglig utdanning dropper ut av videregående skole. Alle er enige i at dette er altfor høye tall.

I Aftenposten 3. mars sier Solhjell at Regjeringen åpner for å gi studiekompetanse til alle som gjennomfører videregående utdanning. I utgangspunktet høres dette forlokkende ut, men ved nærmere ettertanke er dette meningsløst og en form for snillisme. Det bør stilles krav til elever som til alle andre i et samfunn. Hvis en elev kan fullføre videregående, uansett innsats, vil problemet bare forflytte seg videre fremover i tid – også til arbeidslivet. Det kan føre til at elever tar feil utdannelse, og at elever må rykke tilbake til start. Å begynne på høyere utdanning uten tilstrekkelig studiekompetanse, er dømt til å gå på tverke. Den norske skole har vært på ville veier i de siste tiårene. Flere undersøkelser viser at elever ikke lærer det de burde. Noe er galt. Min påstand er at det settes altfor høye teoretiske krav til enkelte ungdommer. Den teoribaserte undervisningen oppleves ofte som eneste gangbare vei videre. Tar du ikke videregående skole, etterfulgt av en høgskole eller universitetsutdannelse, stiller du ofte sist i køen – i alle fall later det til å være en vedtatt sannhet. Jeg mener undervisningen bør tilrettelegges den enkelte elev. For å unngå at elever støpes i samme form, bør praktiske evner også verdsettes og læres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av alle jobber i Norge, krever kun halvparten høyere utdanning som universitet og høgskole. Resten krever så å si ingen utdanning. For et år siden var det 100 000 ledige stillinger i Norge. Da hentet vi inn arbeidskraft fra utlandet, uten å motivere og prioritere norske, motiverte ungdommer. Vi skal ikke sette to svake grupper opp mot hverandre, men unge som faller ut tidlig har en lengre vei frem enn de som er uheldige og blir arbeidsledige senere i livet. Å ha en god start i arbeidslivet er viktig. Etter å snakket med lærere som jobber eller har jobbet i skolen på 90-tallet hører vi ofte hvor ufordragelig mange unge kan være. Disse er nå på vei inn i arbeidslivet og tar med seg det de lærte og ikke lærte. Slik utsikten er nå er de trolig også ganske raskt på vei ut av arbeidslivet, hvis ikke noe holdningsskapende skjer. For 30 år siden begynte mange å jobbe rett etter grunnskolen. De fikk innpass i bedriften og har i årenes løp jobbet seg oppover i samme bedrift. Dette er solide bedrifter som har fått lojale arbeidstagere, som ser opp til sin arbeidsplass og gleder seg hver dag til å gå på jobb. Slik burde det også vært i dag. I dag bytter vi jobb gjerne fire-fem ganger hvert tiår uten å få eierskap eller stabilitet til arbeidsplassen. Sykefraværet går opp, folk mistrives og det oppstår oftere psykiske plager.

NAV rapporterer om en sterk økning av unge uføretrygdede under 26 år. En svensk undersøkelse fra i fjor, gjort av Ingvar Nilsson fra See AB, viser at frafallet også har en samfunnsøkonomisk side. Regnestykket viser hva ungdommer koster den svenske stat hvert år. Av en årgang ungdommer bestående av 95 000 ungdommer, blir 12 160 såkalt tapere. Dette koster den svenske stat rundt 6,3 milliarder kroner i året. Kunnskapsministeren sier at ungdommer som sliter skal fanges opp allerede i barnehagen. Hvordan er det mulig? Er det ikke bedre å tilrettelegge undervisningen til den enkelte, i stedet for å strømlinjeforme alle? Dessuten sier Solhjell ingenting om hva som skal og bør gjøres med de ungdommene som allerede er i en vanskelig situasjon – som har droppet ut?