Solkonge i solnedgang

Navn: Gerhard HeibergAlder: 60Yrke: Honorær

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Over livets glade gutter går sola aldri ned. Men det begynner å skumre litt for selve solkongen. Gerhard Heiberg har, etter samråd med sin hustru, besluttet å trekke seg som kandidat til vervet som styreformann i DnB. Dermed er 35 år med høyt spill med andres penger på bakrommet over. Heiberg spilte for høyt i gutteklubben Grei og glemte at der er kortene merket. Av skarpe negler og spisse albuer, og av dem som eier pengene. - Han spilte med fem ess, nå spiller han harpe, står det på en gravstein i Midtvesten. Heiberg får fortsette å spille tennis og gå på elgjakt, men spillet om de store gevinstene med de store innsatsene er over. Nå venter pensjonisttilværelsen på dyre hoteller betalt av IOC. Og kanskje litt knuffing for å komme nærmere Samaranch. Etter OL-suksessen i 1994 kunne Heiberg blitt nesten hva han ville i inn- og utland, men han valgte å bli gallionsfigur for seg selv. Og etter Lillehammer måtte det meste bli en nedtur. Han forsøkte å holde liv i sin egen suksess ved å spille på sin allianse med kongehuset, og oppdaget at det er bare de kongelige vi elsker. Han var blant gutta som foreslo brustein på Slottsplassen som folkegave, og fikk bakoversveis da folket bare lo. Siden var han mellommann i en kongelig hestehandel, men heller ikke Rimiblæsen ble folkets førstevalg.Heiberg kom inn i norsk næringsliv som vidunderbarn bare 25 år gammel med utdannelse fra Handelshøjskolen i København. Han ble Norcem-direktør og fusjonsmaker. I løpet av ti år kjøpte han 25 store bedrifter og la ned flere hundre arbeidsplasser før han fusjonerte Aker og Norcem. I kampen om Borregaard tapte han mot Orkla og fikk en uvenn med usedvanlig god hukommelse: Jens P. Heyerdahl.De siste åra har han fortsatt å skaffe seg uvenner. Han sparket Tom Ruud i Aker, og ble kastet ut av styret selv. Han sparket Finn Hvistendahl i DnB, og oppdaget at aksjonærene ikke likte det. Og da startskuddet gikk for siste runde om framtida for norsk finansnæring, oppdaget han at støttespillerne var borte. Og nå kommer anklagene om at han tvang DnB-styret til å gi Røkke milliardlån mens han selv hadde oppdrag for Røkke. Selv sier han gjerne med et smil at det blåser hardt på toppene. Og han har hatt minst 100 styreverv, og er vant til å knuse noen egg her og der. Men det underlige med disse næringslivstoppene er konene vi aldri hører om. Før medieomtalen plutselig blir en belastning for familien. Men vi vil fortsatt gjerne ha ham som honorær konsul for Togo.