Solnedgang i Syden

Tusenvis av nordmenn har kjøpt seg leilighet på Costa Blanca og Costa del Sol. Mange av dem er pensjonister. Nå kommer dessuten tilbudene til pleietrengende eldre. Hvitkalkede, norskeide sykehjem kommer til å skyte opp i skråningene ned mot Middelhavet hvis Carl I. Hagen og trendforskerne på ECON får rett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sagenehjemmets alders- og sykehjem i nærheten av Alfaz del Pi er velkjent. Statsminister Kjell Magne Bondevik besøkte det på selveste 17. mai og ga det god reklame. «Helsegevinsten i dette klimaet er åpenbar og driftskostnadene langt lavere enn i Norge,» konstaterte Bondevik. Hjemmet, som ble startet i april i 1997, har 12 plasser. Det er rift om å få komme dit. Det er rift om å få jobbe der. De gamle kvikner etter sigende til og retter sine rygger i det milde, behagelige klimaet. De får vin til maten og følge på restaurant og slipper å bruke brodder under skoene vinterstid. Yngre, velstående pensjonister har tatt seg ned på egen hånd og for lengst skaffet seg egen bolig, samt greencard på områdets golfbaner. Ikke rart at flere vurderer å tilbringe sin «tredje alder» i slike omgivelser og oppleve en rosenrød solnedgang i Syden. Og hvorfor skulle de ikke det?

  • I fjor var det drøyt 2000 nordmenn som hevet sin pensjon i Spania. Totalt mottok 23500 nordmenn sin pensjon i utlandet. Fire år før var tallet 17800. Det er en økning på 33 prosent på tre år. Og økningen er mer potent enn en lineær kurve. Fra 95 til 96 økte tallet med 1000, fra 96 til 97 med 2000 og fra 97 til 98 med 3000. Den alltid våkne Frp-formann Carl I. Hagen har selvsagt forstått hvorfor middelaldrende og eldre valfarter hit og har innrettet seg deretter. Han nekter verken seg selv, kona Eli, nålevende eller framtidige pensjonister å nyte vintersola 25 breddegrader lenger sør. Nå etterlyser han en politikk på området.
  • For de som måtte være i tvil, det er fullt tillatt å ta med seg opptjent pensjon dit man måtte ønske. Ønsker du å tilbringe dine siste år på Fiji-øyene eller i Cuernavaca i Mexico, er det fritt fram. Trygden går inn på konto hjemme og kan hentes ut med visakortet. Både der og i middelhavslandene er det billigere å leve. Det har både norske og spanske kommuner oppdaget. Den rike norske staten gir tilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det dekker hele byggesummen i Spania. Bærum kommune er først ute med et byggeprosjekt på 5000 kvadratmeter i Altea. Varaordføreren i den spanske kommunen jubler over mulighetene til å kapre flere norske kommuner som kunder for sin eldreomsorg. Det betyr inntekter og sysselsetting og en annen form for pengeoverføring enn distriktsmidler fra EU-kassa. Spania utnytter sin solvarme og sine milde vintrer. Vi utnytter våre oljepenger uten at det skaper prispress i Norge. Og mange eldre får et bedre og billigere tilbud enn vi er i stand til å gi dem hjemme. I norske kolonier og på norske sykehjem er ikke spanskkunnskaper noen forutsetning. Heller ikke blir norske innvandrerne plaget av noen spansk versjon av Carl I. Hagen, som stiller krav om spanskkurs for at de skal få bli.
  • Opplegget har selvsagt også sine skyggesider. De gamle blir på grunn av kjærlighet til barn, barnebarn og fedreland nomader, med hyppige turer til gamlelandet. Dessuten er det ikke alle utvandrede geriatriske vikinger som får merkelappen «god ambassadør for Norge». Jeg glemmer aldri hvordan den kunnskapsrike guiden Antonio på bussen mot Granada strevde med å få en bande nordiske pensjonister til å se storheten i det gamle mauriske hovedsetet Alhambra, hvor det store ligger i de små detaljer, i mosaikken, i de myke linjer, i det stille rennende vann. «Det er ikke storslagent i vestlig forstand. Forstår dere?» Mens vi ble overlatt til nye guider i henholdsvis Alhambra og katedralen i Granada og fikk gå fritt i kjøpesenteret El Cortes, tok Antonio et par forfriskninger. Han ble djervere på tilbaketuren. Han ga, på godt norsk, faen, og uttrykte gjennom bussens mikrofon sin sorg over hvilken skade germanere av alle slag gjorde på landet hans. Svært få av de 40- 50 millioner utlendinger som besøker Spania hvert år, hadde oppriktig interesse av spansk kultur og historie, sa han bittert. De forsøpler vakre Andalucia og spør bare etter kuchen (kake på tysk) og forlanger kjöttbullarna stekt som hjemme. Han virket befridd da han en mil før vi var hjemme, hoppet av bussen og overlot oss til sjåføren fra Fritidsresor.