Sølvskjeer

Ekte sosialdemokrater koketterer gjerne med sin arbeiderbakgrunn. Stadig færre sosialdemokrater kan det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

INGJERD SCHOU er opphavskvinnen til den korte, men fyndige sølvskjefeiden som utspilte seg i Dagbladet forrige uke. Høyres tidligere sosialminister gjorde nærmest et politisk comeback da hun på telefon fra Brussel tok partifellen Per-Kristian Foss i forsvar. Foss hadde uka før skrytt av den økonomiske politikken og blitt utsatt for den slemme Jens Stoltenberg. Ap-lederen karakteriserte Foss som «selvgod» og føyde til at «selvgode ikke bør styre landet». Dette fant Schou så lumpent at hun tråkket sommersandalen presist under Stoltenbergs beltested: «Hvis du er født med sølvskje i munnen, må du ta den ut før du begynner å snakke.» Det er nesten så vi mistenker Schou for å ha fått hjelp av sluggeren Foss før han reiste fra landet til sitt feriested i Sør-Frankrike.

«SØLVSKJESTEMPELET» på en ledende sosialdemokrat rammer selvsagt hardt. Uttrykket «å være født med en sølvskje i munnen» stammer fra den gamle skikken om at fadderne ga barnet en sølvskje i dåpsgave hvis de hadde råd til det. (I dag får de aksjefond i tillegg!) Et barn som var så heldig å ha så velstående faddere, var født med en sølvskje i munnen. Derfor brukes betegnelsen ifølge oppslagsverket «Bevingede ord» om «dem som er født til særlig gode kår». Sosialdemokrater skal helst ha vokst opp i karrige kår for å representere den nød de skal kjempe mot med troverdighet.

EKTE SOSIALDEMOKRATER bor verken på Bygdøy, som Gro gjorde, eller på Nordberg, slik Jens gjør. De er heller ikke akademikere som har lest seg til det, slik både Gro og Jens og Gerd-Liv Valla har gjort. Urbildet av tidligere tiders arbeiderpartikjemper er en som har kjempet seg opp gjennom asfalten som en løvetann. Tidligere LO-leder Yngve Hågensen tilfredsstilte dette urbildet. Avtroppede stortingspresident Jørgen Kosmo gjør det delvis; rullingsrøykende nordlending med yrkesbakgrunn som forskalingssnekker som han er. De færreste husker at han har en niese som er en fremragende operastjerne, gift med operasjef Bjørn Simensen. Thorbjørn Berntsen var tillitsvalgt for gutta på Akers mekaniske verksted og har levd godt på sin solide identitet som «leppa fra Grorud». Og tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen gjør seg alltid ekstra brei i Hedmarks-dialekten. Ekte sosialdemokrater koketterer gjerne med sin arbeiderbakgrunn. Like fullt er svært mange arbeids- og småkårsfolk tiltrukket av Carl I. Hagen som er så fornem at han uttaler den stumme t-en i «partiet» og ikke kan si «dem», bare «de».

NÅ ER DE FLESTE politikere, uansett parti, født med en sølvskje i munnen. For å bli valgt inn i høye verv i politiske partier, må de nesten ha god utdanning, sosiale egenskaper og solid tro på seg selv. Å plassere en retorisk sølvskje i munnen på en Ap-politiker er først og fremst hersketeknikk. Den skal undergrave Jens Stoltenbergs troverdighet blant sine egne. Det vanker derfor ros til Ingjerd Schou i Høyres Hus, når hun kommer hjem fra ferie.