ENORME DIMESJONER: Den åpne brunkull-gruven Garzweiler i Tyskland er 32 kvadratkilometer stor. Her henter RWE, som Oljefondet investerer i, opp om lag 100 000 tonn brunkull hver dag. Ina Fassbender / Reuters / NTB Scanpix
ENORME DIMESJONER: Den åpne brunkull-gruven Garzweiler i Tyskland er 32 kvadratkilometer stor. Her henter RWE, som Oljefondet investerer i, opp om lag 100 000 tonn brunkull hver dag. Ina Fassbender / Reuters / NTB ScanpixVis mer

- Som å gi et godkjent­stempel til kull

Stortinget har bedt regjeringen vurdere om Oljefondets kullregler fungerer godt nok. Men ikke før neste år.

Finanskomiteen på Stortinget ble i dag ferdige med å forhandle om innholdet i årets stortingsmelding om forvaltningen av Oljefondet.

Der ble alle partiene enige om å be regjeringen gjøre en ny vurdering av om Oljefondets regelverk for investeringer i kullselskaper er gode nok, «med tanke på å ekskludere selskaper med en betydelig kullrelatert virksomhet».

Denne vurderingen skal komme som en del av neste års stortingsmelding om Oljefondet.

Skuffa over Ap

- Det er et skritt i riktig retning, men betyr egentlig bare at slaget vil stå til neste år, sier Kari Elisabeth Kaski i Sosialistisk Venstreparti (SV).

Hun mener det er bra at også regjeringspartiene stilte seg bak forslaget, men er skuffa over at Arbeiderpartiet ikke var villige til å gå lenger.

- Vi burde klart å bli enige om at regelverket, slik det fungerer i dag, ikke er akseptabelt, sier hun.

- Å utsette avgjørelsen et år, blir som å gi et godkjentstempel til at vi investerer i store kullaktører og selskaper som bygger nye kullkraftverk.

I 2015 vedtok Stortinget enstemmig at Oljefondet skulle selge seg ut av kull. Siden da har fondet solgt seg ut av 69 kullselskaper, men utformingen av Oljefondets «kullkriterie» gjør at flere store kullselskaper ikke omfattes av reglene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet skrev nylig om et smutthull, som blant annet gjør at den tyske energi- og kullgiganten RWE ikke kan utelukkes fra Oljefondet. Årsaken er at i henhold til kullkriteriet, blir ikke RWE definert som en kraftprodusent - til tross for at de er blant de største kraftprodusentene i Europa.

RWE er, ifølge seg selv, Europas største CO2-forurenser, og kunne nesten dekket hele Norges årlige strømforbruk med kullkraft. Mye av strømmen RWE produserer, kommer fra klimaverstingen brunkull.

Kari Elisabeth Kaski uttalte da til Dagbladet tidligere denne uka at hun ville bli «veldig overrasket dersom de andre partiene synes dette er akseptabelt».

- Ganske sjokkert

SV foreslo å å innføre tre konkrete innstramminger i kullkriteriet, men det forslaget fikk bare støtte av MDG og Rødt, forteller Kaski.

Per Espen Stoknes i MDG sier til Dagbladet at han er «faktisk ganske sjokkert over at Stortinget ikke er mer offensive».

- En ny vurdering er et absolutt minstetiltak fra Stortingets grå partier, sier han.

- Den siste tidens avsløringer om Oljefondets store kullinvesteringer burde ført til handling, ikke bare enda en vurdering. Målet må være null kull. Det er det fortsatt flere partier som står steilt i mot.

Ap vil ha endringer

Svein Roald Hansen i Arbeiderpartiet sier han synes det er veldig bra hele Finanskomiteen står samlet bak forslaget, og tror det vil gjøre det lettere å få til endringer.

- Når vi er inne i selskaper med såpass mye kull som det vi har sett eksempler på i det siste, så viser det at det bør være trangere regler.

- Men det er for tidlig å endre reglene nå?

- Jeg tror det er farlig å snekre sammen endringer i Stortinget uten å ha en godt grunnlag, både fra Norges Bank, Finansdepartementet og regjeringen. Nå har vi bedt om en vurdering, og forventer at den er på plass til neste år.

Fornybar-jubel

En annen viktig klimasak som ble berørt i behandlingen av Oljefond-meldingen, er hvorvidt fondet skal få mulighet til å investere infrastruktur-selskaper som ikke er notert på børs, såkalt «unotert infrastruktur».

En stor del av verdens fornybare energiselskaper hører til i denne kategorien.

Dagens Næringsliv skriver at en samlet finanskomité har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget neste år med et forslag til et konkret mandat for denne typer investeringer i fornybar energi.

- Det er en fryd å se at gode argumenter vinner fram til slutt, sier Bård Vegar Solhjell, leder for Verdens naturfond (WWF) i en pressemelding.

Også Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero, sier i en pressemelding at de er glade for at Stortinget «endelig vil la Oljefondet investere direkte i fornybar energi».

- Denne typen investeringer direkte i fornybar energi vil sikre langsiktig og stabil avkastning på våre pensjonspenger, samtidig som fondet kan bidra til at verden når klimamålene, sier Holm.

Holm er imidlertid kritisk til muligheten for at investeringer i unotert infrastruktur legges under Oljefondets miljømandater. Disse utgjør i dag i underkant av én prosent av fondet.

- Selv om det er mulig å øke størrelsen på miljømandatene, ville et eget mandat gi langt mer stabile rammebetingelser og gjøre det mulig å legge et løp for å bygge nødvendig kompetanse i Norges Bank, sier han.