Glade nå: Jean Claude og Stella Habimana levde fem år i frykt for at de skulle bli sendt tilbake til Kongo. Nå takker de Advokatforeningen for at de tok saken deres og fikk omgjort UNEs vedtak. De vil ikke vise ansiktene sine i frykt for å bli forfulgt her i Norge også.   Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
Glade nå: Jean Claude og Stella Habimana levde fem år i frykt for at de skulle bli sendt tilbake til Kongo. Nå takker de Advokatforeningen for at de tok saken deres og fikk omgjort UNEs vedtak. De vil ikke vise ansiktene sine i frykt for å bli forfulgt her i Norge også. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

«Som å si at det ikke er farlig å gå inn i et løvebur i Norge fordi det ikke finnes rapporter om slike dødsfall»

Advokat om hvordan UNE argumenterte mot ektepar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet:) Helt til de fikk medhold av domstolen fredag har Jean Paul og Stella Habimana kjempet i oppoverbakke mot norske utlendingsmyndigheter. Det kongolesiske ekteparet fikk etter hvert støtte fra tunge fagmiljøer i at de ville være i livsfare om de ble sendt tilbake til DR Kongo. Men selv støtte fra FNs høykommissær for flyktninger, fra britiske immigrasjonsmyndigheter og fra norske UDI, hjalp ikke i møte med Utlendingsnemnda (UNE).

Advokatforeningen tok saken deres og saksøkte nemnda. Da dommeren i Oslo tingrett ble forelagt dokumentasjon på hvor farlig det vil være for ekteparet å bli sendt til Kinshasa i Kongo som interne flyktninger ga hun uttrykk for at hun ikke skjønte at dette kunne være en sak for domstolene. Først da snudde UNE og innvilget ekteparet opphold.

Livsfare Kjennelsen kom fredag, dagen etter at Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe la fram sin knusende rapport om UNE. De beskriver en etat som er blitt en «stat i staten», frikoplet fra politisk styring og uten ytre korrektiver.
Sakene blir dårlig opplyst før vedtakene fattes, som regel uten at klagerne får møte nemnda personlig. Og oftest er det ikke en gang en nemnd som behandler saken, men nemndlederen alene, fremgår det av rapporten.

- Systemet produserer uforsvarlige vedtak. De bygger på feil fakta og feil jus, sier Humlen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også i ekteparets sak var det faktafeil i UNEs behandling:

«Etter bevisførselen fremstod det som klart for retten at det faktum UNE hadde bygget på når det gjaldt forholdene for banyamulenge i Kinshasa, ikke var korrekt», skriver dommeren.

- Både britiske utenlendingsmyndigheter og FNs høykommissær for flyktninger mener folkegruppen lever i livsfare i Kinshasa. Det kunne også Nupi-forsker Morten Bøås og Kirkens Nødhjelps ekspert i Kinshasa bekrefte i retten, sier Humlen.

Fiender Banyamulenger kalles også for Kongo-tutsier, en folkegruppe med sterke bånd til Kongos fiende nummer én - Rwanda. De har en tendens til å få skylda for mye av det som er galt i det krigsherjede landet.

- UNE sa det ikke var farlig siden de ikke hadde rapporter om at tutsier var drept i Kinshasa. Det er som å si at det ikke er farlig å gå inn i et løvebur i Norge fordi det ikke finnes rapporter om slike dødsfall. Det bor nesten ikke tutsier i Kinshasa fordi det er for farlig. Det kunne ekspertene fortelle i retten, sier Humlen.

Nemnda vedgår at det var rettssaken som fikk dem til å endre mening.

-På bakgrunn av vitneforklaringene under hovedforhandlingen anser UNE at det foreligger tvil om internflukt er trygt i disse konkrete sakene, og vi besluttet derfor å omgjøre våre vedtak, sier nemndsleder Guri Hauso i UNE.

Hun sier at de i denne saken har vektlagt informasjon FNs høykommissær, samt fra norske, danske, britiske og canadiske immigrasjonsmyndigheter.

Unslapp
Siden de først behandlet saken til ekteparet har også Utlendingsdirektoratet (UDI) snudd og mener nå at banyamulenger ikke er trygge i Kinshasa. UDI hadde altså en annen oppfatning enn UNE da retten ble satt.

- Alt kunne skjedd om vi hadde blitt sendt til Kinshasa ? fengsel, tortur, voldtekt eller vi kunne bli drept, sier Hamimana.

Ekteparet gikk i kirkeasyl i Sørfjorden i Nordland da de i 2012 hadde fått avslag og politiet kom for tvangsutsende dem. I siste liten kom de seg unna.

- Dette hadde vi i tankene hver dag, og vi hadde ikke en gang frihet til å gå ut. Det var svært tungt. Hver dag tenkte vi at politiet kunne komme for å ta oss, sier Jean Paul Habimana til Dagbladet.

Lettet Ekteparrets sak er ikke enestående. Siden 2007 har Advokatforeningen vurdert 1700 saker der UNE har gitt avslag. I rapporten står det at 74 er prøvd for retten og av de som er avgjort har asylsøkeren fått medhold i 64 prosent. Siden rapporten ble sendt til trykkeriet har ytterligere to saker blitt avgjort til gunst for saksøkerne. Nå legger Advokatforeningen ned sitt arbeid.

- Nå ligger dette i hendene på politikerne og de er nødt til å ta ansvar for situasjonen. Hvis ikke de gjør endringer vil det bli produsert gale beslutninger på løpende bånd, sier Humlen.

Han sier de ikke kan komme seg unna det ansvaret for nå er de blitt advart.

- Det har vært veldig tungt. I mer enn fem år har vi ventet på et svar. Det er en stor glede å vinne dette nå. Vi kan nesten ikke tro at det er sant. Nå kjenner vi endelig glede ved å leve, sier Jean Paul Habimana.