- Som et fengsel

- Når jeg har hørt at noen har hostet stygt ved siden av meg på bussen, har det hendt at jeg har flyttet meg, sier isolatsykepleier Lillian Lillelund (31).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sammen med kollegene Cecilie Hotvedt (29) og Britt Markestad (23) har hun daglig kontakt med tuberkulosepasienter i sitt arbeid ved isolatposten på infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus i Oslo.

Ikke redde

Minst to av fjorårets tre tilfeller av multiresistent smitte ble behandlet ved denne avdelingen. For øyeblikket er to kvinner til behandling ved isolatet. En fra Pakistan, og en fra Somalia.

Foreløpig har de ikke fått diagnosen multiresistent, men siden begge kommer fra land der dette er utbredt, utelukkes det ikke.

Enkelte undersøkelser viser at så mange som hver sjette person som er i kontakt med en smittefarlig pasient, kan bli påført sykdommen. Likevel er ikke pleierne redde.

- Vi vet at utstyret vårt er godt nok. Så lenge vi forholder oss til reglementet kan vi rett og slett ikke bli smittet. Og er du redd for å bli smittet, jobber du uansett ikke her, sier Cecilie Hotvedt.

På seg har hun en spesiell beskyttelsesmaske, en lang grønn frakk, hette og engangshansker i gummi.

- Men det er klart, noen tanker gjør vi oss jo. Vi er nok mer vare overfor tuberkulose enn andre mennesker. Hvis jeg hører noen hoste stygt ved siden av meg på bussen, har det hendt at jeg har flyttet meg, sier Lillian Lillelund.

Verre enn fengsel

Pleierne på isolatet mener likevel deres eventuelle bekymringer er uvesentlig i forhold til den hverdagen isolatpasientene gjennomgår. Dag etter dag, uke etter uke, og måned etter måned, er pasientene totalisolert fra omverdenen. De får ikke engang slippe ut i avdelingskorridorene.

Alt de har å forholde seg til er gul-hvite vegger, ei seng, et TV-apparat og et kombinert bad og toalett.

Sistnevnte blir også røykerom for de pasientene som trenger det. Når sykepleierne skal inn og ut fra rommene, må de gjennom spesialisolerte dører og en sluse.

Besøk

Det hender at pasientene får besøk av sine nærmeste pårørende. Men det blir ikke det samme som et vanlig sykebesøk.

For i likhet med pleierne må også de besøkende ta alle forholdsregler. Både maske, hette, frakk og hansker skal på. Det forblir en barriere. Nærheten uteblir. Følelsen av isolasjon er total.

- Du kan tenke deg selv hvordan det er å leve uten noen slags vanlig kontakt med omverdenen. Det er verre enn fengsel. De som har tuberkulose føler seg ofte friske, og da er det ekstra vanskelig for dem å forstå hvorfor de må være innesperret, forklarer Hotvedt, og skotter ut av vinduene som kaster forlokkende sollys inn mot den sterile sykesenga.

- Blir angrepet

Både hun og kollegene merker at dette tar på pasientene.

- Det hender at en fjernkontroll kommer flygende. Og noen ganger er det enda verre. Da må det to pleiere til. Men du kan tenke deg selv hvordan det er. Flere av disse skjønner verken norsk eller engelsk. Det eneste de har å forholde seg til er våre tegn. Det er nok frustrerende, sier Lillelund.