- Sommel ødela viktige spor

KRISTIANSAND (Dagbladet): En av de rettsmedisinsk sakkyndige etter barnedrapene i Baneheia retter flengende kritikk mot etterforskningsmetodene. Avslørende DNA-materiale ble ødelagt fordi det gikk for lang tid før man sikret sædsporene på de drepte småjentene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det var mer flaks enn dyktighet at vi fant noe i det hele tatt, sier førsteamanuensis dr.med. Kari Ormstad (53) ved Rettsmedisinsk institutt til Dagbladet. Det gikk mer enn fire døgn fra drapene til de første prøvene ble sikret.

De ytterst få og svært dårlige sporene ble sikret under den utvendige undersøkelsen tirsdag 23. mai. Den mest omfattende undersøkelsen ble ikke gjennomført før dagen etter, onsdag 24. mai. Dagbladet vet at alle disse prøvene var negative: Alt biologisk materiale fra gjerningsmennene var blitt brutt ned og ødelagt på grunn av tidsfaktoren.

Førsteamanuensis Kari Ormstad sier at man kunne ha sikret seg fullverdig DNA av gjerningsmennene hvis det hadde blitt tatt prøver på jentene på et tidligere tidspunkt.

- Ingen vil betale

Rettsmedisinerne mener de kan sikre spor og yte bedre hjelp hvis man innførte den svenske modellen med en døgnkontinuerlig vaktordning for rettsmedisinere.

- Vi vil svært gjerne inn på en slik ordning og har forsøkt å få det til. Men det er ingen som vil betale for det, sier Ormstad.

I retten i går ble det klart at rettsmedisinerne bare fant åtte sædceller på jentene.

Materialet var så dårlig at norske rettsmedisinere måtte ha hjelp fra spanske eksperter for å fastslå at det dreide seg om materiale fra to menn. Da hadde det gått så lang tid at det var umulig å finne ut om sporene stammet fra Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen. Det eneste svaret som kunne gis var at «materialet ikke kan utelukkes å stamme fra Kristiansen og Andersen».

Førsteamanuensis Kari Ormstad fortalte til Dagbladet etter sin redegjørelse for retten at det var høyst spesielt at man i det hele tatt fant noe som helst spor på jentene. Vanligvis nedbrytes mesteparten av slikt materiale etter 48 timer.

Årsaken til sommelet etter barnedrapene var at åstedsgranskerne i Kripos rett og slett ikke oppdaget at jentene var blitt seksuelt misbrukt. Først under obduksjonen i Oslo ble det klart at de var mishandlet.

Også etter at ofrene hadde kommet i hus på Rettsmedisinsk institutt ble prøvetakingen som kunne løst drapsgåten forsinket - fordi ingen rettsmedisinere var blitt oppnevnt.

- Vi kan ikke gjøre noen ting før vi har fått oppdraget, forklarer førsteamanuensis Ormstad, som etter hvert fikk ansvaret for å lede obduksjonene.

Det var funnet av ett eneste hår fra Jan Helge Andersen som etter nesten fire måneders intens etterforskning løste drapsmysteriet. Uten hårfunnet på skogbunnen på åstedet ville etterforskerne hatt en kanskje uløselig oppgave.

- Til etterretning

Leder for teknisk avdeling i Kripos, Anders Bjørkås, sier at han tar utspillet fra rettsmedisineren til etteretning.

- Det er naturlig at hennes uttalelser vil danne grunnlag for dypere dialog om praktiske ordninger mellom rettsmedisinerne og Kripos, sier han.

<B>VIL HA DØGNVAKT:</B> - Vi har best sjanser til å få god kvalitet på prøver jo nærmere dødsfallet de kan tas, sier dr.med. Kari Ormstad ved Rettsmedisinsk institutt. Hun vil innføre døgnkontinuerlig vaktordning for rettsmedisinere, slik de har i Sverige.