Sommer på hjernen

Du har sikkert merket det: Hvordan du bare med ett nødskrik klarer å fortrenge det plutselige behovet for å la alle arbeidsoppgaver fare, og kaste deg uti den. Sommeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det er så man nesten ikke tror det er sant. Hvem skulle tro at underet ville gjenta seg, varmen, sola og den nesten grensesprengende forventningen om alt det gode som er i vente. Ved min lille kontorpult i en aldri hvilende Akersgate, har arbeidslysten dårlige kår. Aukrusts oppfordring om at arbeidslysten bare må komme, her i gården er det plenty motstand, treffer bedre enn sjefen setter pris på.

- Best om sommeren

Oslo sentrum bobler. Av turister, pent kledde dressmenn med jakka over armen og slipset kledelig nonsjalant åpnet, og arbeidsfolk. Folk som arbeider og tilsynelatende liker det.

- Det er best om sommeren, vet du. Postbud Geir Johannesen mener han har kanskje verdens beste jobb om sommeren. Vinteren er et helt annet kapittel.

Arbeidsområdet er sentrumsgatene ned mot sjøen og Akershus festning.

- Men jeg får ikke gå ned til sjøen, sier Johannesen.

I likhet med undertegnete har Johansen latt den nagende tvilen feste seg: Hvis det er så fint vær så tidlig - hvordan skal resten av sommeren bli da?

Farlig varme

Spørsmålet plager de hvitkledde i helsevesenet også.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer