FRAVÆRENDE SKJØNNHET:  Den lille blåvingede lakrismjeltsommerfuglen levde kun på helt spesielle steder der det vokste lakrismjelt innerst i Oslofjorden. Her et bilde tatt på Ostøya i Oslofjorden før den forsvant. Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto
FRAVÆRENDE SKJØNNHET: Den lille blåvingede lakrismjeltsommerfuglen levde kun på helt spesielle steder der det vokste lakrismjelt innerst i Oslofjorden. Her et bilde tatt på Ostøya i Oslofjorden før den forsvant. Foto: Ove Bergersen / NN / SamfotoVis mer

Sommerfugler, padder og bier: - Derfor er det så få av dem i sommer

Stor nedgang i antall sommerfuglarter, samtidig som insektenes fiender blir paddeflate på norske motorveier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da entomolog Lars Ove Hansen fra Drammen begynte å interessere seg for sommerfugler var keiserkåpe et sjeldent funn, mens den blåvingede lakrismjelten trivdes innerst i Oslofjorden.

Nå er mye snudd på hodet i sommerfugl-Norge.

Stor omveltning i sommerfuglverdenen De omkring 100 dagsommerfuglene som finnes i norsk fauna truer med å bli langt færre, i og med at flere titalls arter har gått kraftig tilbake.

- Mange arter sliter som følge av bygging og endret næringsinnhold i jorda. Lakrismjeltblåvingen, som trivdes i Asker- og bærumsområdet, er nå helt borte, mens generalister som keiserkåpa har blitt et vanlig syn, sier Hansen som til daglig jobber ved Naturhistorisk Museum.

Han forteller at lakrismjeltsommerfuglen og mange andre sommerfugler som er avhengige av enkeltplanter har slitt med å takle omveltningene i den norske faunaen.

Truet av kunstgjødsel Dette samtidig som såkalte neslesommerfugler, som legger larvene sine på brennesler, er tallrike.

- Kunstgjødselen forandret mye og tilførte næring til tradisjonelt næringsfattige jordsmonn. Dette gjorde igjen at mange planter som enkelte arter var avhengige av har forsvunnet i deler av landet, sier Hansen om en av årsakene til at mange arter forsvinner.

Sommerfuglene er ikke alene om å ha det tøft. Der den velkjente vepsetypen geithams har gjort et comeback i norsk natur, så sliter biene.

De sistnevnte har vært viktig for å spre pollen i norsk natur, men har vært truet i lengre tid.

- Det er omkring 206 biearter i Norge i dag, inkludert en rekke humletyper som klarer seg ganske bra. I løpet av den siste tiden har 13 -14 av dem forsvunnet grunnet at deres naturlige leveområder skranter inn, sier Hansen og legger til at sprøytemidler sansynligvis har bidratt til å skade Norges biebestand.

Blir forgiftet av sprøyting Mange bier blir forgiftet når de kommer i kontakt med disse, noe som igjen fører til at de mister orienteringssansen og ikke klarer å komme tilbake til kubene.

 TALLFATTIG INSEKTSSKREKK:  Padda har vært et vanlig syn i hele Sør-Norge helt opp til polarssirkelen. Nå melder Naturhistorisk Museum at paddebestanden synker. Foto: Oddmund Lunde/Dagbladet
TALLFATTIG INSEKTSSKREKK: Padda har vært et vanlig syn i hele Sør-Norge helt opp til polarssirkelen. Nå melder Naturhistorisk Museum at paddebestanden synker. Foto: Oddmund Lunde/Dagbladet Vis mer

Andre artstyper sliter med at forutsetningene for å videreføre bestanden.

- Flere biarter er ganske sære med tanke på hvor de legger egg. Noen gjør dette kun i hule trestokker, mens andre må ha varme sandbanker. Derfor bygges det bihoteller for å holde bibestanden oppe, sier Lars Ove Hansen.

Dårlig amfibiesommer
Sommeren 2015 er heller ikke en god sommer for de som spiser sommerfugler, veps og bier.

Du husker kanskje dammen du lekte i da du var liten? Den grumsete med masse rumpetroll?

Zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk Museum forteller at byggefelt og storgårdsdrift har gjort at det har blitt færre av disse amfibieparadisene.

- I all hovedsak er amfibiebestandene her i Norge stabile, men noen steder går det nedover. Bilveier og byggefelt tar bort leveområdene og gjør dem som er igjen mer isolerte. Når områder er helt isolerte kommer det ikke nye dyr dit. Da kan hele dyrebestander forsvinne, sier Bøckman.

Blåser seg opp til ingen nytte Han legger særlig vekt på padda.

I Norge er det kun én paddeart, og der våre tre froskearter hopper unna fare skiller padda seg ut med å blåse seg opp.

Deretter håper den på det beste.

 BLIR FLERE:  Generalistsommerfugler som livernærer seg av litt av hvert klarer seg greit i Norge. Deriblant keiserkåpesommerfuglen. Foto: Scanpix
BLIR FLERE: Generalistsommerfugler som livernærer seg av litt av hvert klarer seg greit i Norge. Deriblant keiserkåpesommerfuglen. Foto: Scanpix Vis mer

- Dette fungerer fint mot rev, men på en motorvei er dette et dårlig trekk. Derfor bygges det små tunneller for padder og andre dyr under landets veier, i håp om at dette kan hjelpe paddebestanden, sier Bøckman.

Salamanderens dammer forsvinner Paddas langstrakte fetter, den gulspraglede storsalamanderen, sliter også, ifølge Bøckman.

Han forteller at storsalamanderen baserer seg på såkalte helårsdammer, noe som gjør arten svært sårbar når disse forsvinner.

- Den er markert som sårbar og bestanden har gått med på 30 % de siste ti årene, sier Petter Bøckman om den utsatte arten.

 KLARER SEG GREIT:  Lys Jordhumle er blant Norges vanligste humlearter. Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto
KLARER SEG GREIT: Lys Jordhumle er blant Norges vanligste humlearter. Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto Vis mer