Soning i hjemmet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen forslår at siste del av en fanges soning kan finne sted hjemme med overvåking ved hjelp av en elektronisk fotlenke. Hun begrunner forslaget med at det kan gi en bedre overgang fra soning til det sivile samfunn enn situasjonen der fangen står utenfor fengselsporten med plastpose og tre hundre kroner i lomma. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum går kraftig ut mot forslaget på prinsipielt grunnlag. Han sier at et hjem aldri må bli et fengsel, og foreslår i stedet andre overgangsordninger som overgangsboliger og rehabiliteringstiltak.

Dørum begrunner også sin motstand med at han er imot økt overvåking i samfunnet. Dette argumentet blander sammen to forhold på en uheldig måte. Vi er imot de sterke tendensene til økt overvåking i samfunnet av ikke-domfelte. Thorkildsens forslag gjelder mennesker som er domfelt og som pr. definisjon skal overvåkes som en del av den tilmålte straffen.

Men det er et problem å gjøre et hjem til et fengsel, selv om en slik avslutning på soningen ikke skal overstige seks måneder og i de fleste tilfeller vil dreie seg om en overgang på tre til fire måneder. Andre pårørende, foreldre i tilfeller med unge fanger, ektefeller, samboere og barn i tilfeller med eldre fanger, bor også i hjemmet. En slik ordning må ikke bli en belastning for disse. Det kan tenkes tilfeller der de pårørende vil være glade for å få fangen hjem til en overvåket avslutning på soningen, men det kan like gjerne være motsatt. En ordning med elektronisk overvåking må ta hensyn til dette.

Thorkildsen begrunner også sitt forslag med at det vil lette soningskøene. Dette er hovedgrunnen til at justisminister Knut Storberget har foreslått soning i hjemmet med elektronisk overvåking for enkelte domfelte.

Vi stiller oss positive til at slike ordninger prøves ut i Norge. Sveriges erfaringer med liknende ordninger er stort sett gode. Men dette er heller ikke noe sesam sesam for å løse det gamle hovedproblemet ved fengselsstraff som er og blir rehabiliteringen til samfunnet.