SAKSØKER: Anders Behring Breivik (37) mener seg umenneskelig behandlet i fengsel. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SAKSØKER: Anders Behring Breivik (37) mener seg umenneskelig behandlet i fengsel. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Staten avviser Breiviks påstand

- Soning medfører lidelse og ydmykelse. Det i seg selv er ikke nok

Staten kritiserer tingretten for å ha gitt Breivik medhold i menneskerettsbrudd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKIEN (Dagbladet): - Soning medfører lidelse og ydmykelse. Det i seg selv er ikke nok til å fastslå krenkelse i henhold til artikkel 3 (i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), red.anm.).

Marius Emberland innleder Regjeringsadvokatens prosedyre i lagmannsrettssaken der terrorist Anders Behring Breivik (37) har saksøkt staten for å bryte EMK under soningen hans. Staten avviser at Breivik er umenneskelig behandlet og nektes retten til privatliv.

- Skal behandles humant

- Breivik har rett til å bli beskyttet av EMK. Breivik, som har begått så grove forbrytelser som han er dømt for, skal behandles humant, påpeker Emberland, men framholder:

- Han framstår som frisk og uberørt av soningsregimet. Videre har EMD (Den europeiske menneskerettsdomstol, red.anm.) aldri prøvd en sak fra noen som er så avsondret fra empati, som er så utspekulert og har vist slik grusomhet i gjennomføringen av forbrytelsene han er dømt for.

Breivik mener Kriminalomsorgen, og dermed staten, driver torturliknende og umenneskelig behandling av ham (brudd på EMKs art. 3); han har siden juli 2011 sittet isolert og ble i begynnelsen underlagt svært mange nakenundersøkelser.

Videre mener han seg underlagt ytringsforbud og nektes privatliv i og med at han ikke får sende brev til eller motta besøk fra hvem han vil (brudd på art. 8).

FÅR KRITIKK: Tingrettsdommer Helen Andenæs Sekulic får kritikk for å «ha lagt terskelen for lavt» da hun ga Breivik medhold i forrige rettsrunde. Bjørn Langsem / Dagbladet
FÅR KRITIKK: Tingrettsdommer Helen Andenæs Sekulic får kritikk for å «ha lagt terskelen for lavt» da hun ga Breivik medhold i forrige rettsrunde. Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Kritiserer tingretten

I Oslo tingrett fikk Breivik medhold i at artikkel 3 er brutt - en dom staten straks anket. Emberland redegjør for hvorfor, og kommer med sterk kritikk av tingretten - som besto av dommer Helen Andenæs Sekulic.

- Terskelen for krenkelse ble satt for lavt. I praksis feilet tingretten i tolkningen av bevisene, sier advokaten og viser bl.a. til hvordan sammenlikningen med den viktige saken mot Ilich Ramírez Sánchez - «Sjakalen» - ble tolket.

Sánchez soner flere livstidsdommer i Frankrike etter en rekke terroraksjoner fra midten av 70-tallet til han ble pågrepet i Afrika i 1994. Han satt isolert i åtte år, lenger enn Breivik, men tapte likevel saken han brakte inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

HVIT-MAKT-LEDER: Thomas Silverstein (64), leder av hvit-makt-organisasjonen Aryan Brotherhood, er blant de høyreekstreme Breivik har prøvd å skrive brev til. Foto: Federal Bureau Prisons
HVIT-MAKT-LEDER: Thomas Silverstein (64), leder av hvit-makt-organisasjonen Aryan Brotherhood, er blant de høyreekstreme Breivik har prøvd å skrive brev til. Foto: Federal Bureau Prisons Vis mer

Analundersøkelser

Staten henviser i sin prosedyre til en rekke andre EMD-saker, som sakene den kurdiske separatistlederen Abdullah Öcalan anla mot Tyrkia, og saken drapsmannen Franciscus Cornelis van der Ven reiste mot Nederland i 2003.

Som Breivik satt van der Ven isolert, med glassvegg mellom seg og besøkende. I tillegg ble han utsatt for nakenundersøkelser, men ble jevnlig analundersøkt, noe Breivik ikke ble. Nederland ble dømt for brudd på artikkel 3, men ikke artikkel 8.

I et intervju foran lagmannsrettssaken forklarte advokat og menneskerettsekspert Thomas Horn at partene må trekke inn flere EMD-dommer, fordi nøyaktig sammenlikningsgrunnlag mangler.

- Ingen saker er helt like Breivik-saken, og partene må derfor legge fram ulike saker for å finne ut hvor terskelen for brudd på artikkel 3 ligger, sa Horn til Dagbladet.

- Ikke rett til å sende brev

Som i tingretten mener også staten at artikkel 8 ikke er brutt. De mener brevene til og fra terroristen som er stanset, ikke omfattes av retten til privatliv.

 RASISTDRAPSMANN: Den svenske rasistiske massedrapsmannen Peter Mangs blir omtalt som «broder» i et brev Breivik prøvde å sende ham. Foto: Lars Pehrson / SvD / NTB Scanpix
 RASISTDRAPSMANN: Den svenske rasistiske massedrapsmannen Peter Mangs blir omtalt som «broder» i et brev Breivik prøvde å sende ham. Foto: Lars Pehrson / SvD / NTB Scanpix Vis mer

- EMKs artikkel 8 medfører ikke en rett til å sende brev; retten til privatlivsbeskyttelse er kjernen i artikkelen, og det skal mye til før stansingen av et enkeltbrev kan sies å gripe inn i privatlivet. Retten til privatliv omfatter ikke å sende brev til meningsfeller som man ikke forhold til, sier Emberland.

Han viser til at Breivik har forsøkt å sende brev til den svenske rasistiske massemorderen Peter Mangs og tre ledere i hvit-makt-organisasjonen Aryan Brotherhood, blant dem Thomas Silverstein, som har sittet i fengsel siden 1977 og har drept fire personer i soningstida.

«Vær sterk, broder, du aner ikke hvor viktig du er», skriver Breivik til Mangs, ledsaget av en smiley, og beskriver seg selv som medlem av «Det nordiske fascistparti».