Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sønnen drept av sin egen magesyre

Gradvis ødela magesyren Ørjans indre organer. I fjor sa kroppen stopp. Foreldrene ble tvunget til å ta det smertefulle valget: Kople sin 15-årige sønn fra respiratoren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): I ti år av sitt liv levde gutten uten å få diagnose - før foreldrene selv tok affære og tok med seg sønnen til universitetssykehus i Portland i USA. Fem år seinere døde han.

Nå står May Helen og Vidar Nylund fram med sin historie i Dagbladet og Nordlys i håp om at det kan hjelpe andre.

-  Han var en snill og god unge. Selv om han var alvorlig syk la vi forholdene til rette slik at han kunne være et fullverdig familiemedlem og komme fram med rullestolen, forteller May Helen Nylund til Dagbladet.

-  Vi er utrolig bitre. Helsevesenet har selv revet ned vår tiltro til dem, sier ektemannen Vidar.

Ørjan led av gastroøsofageal refluks (GØR). En ikke-fungerende lukkemuskel mellom spiserør og magesekk ga plutselige magesyrebrekninger gjennom munn og nese.

Et smil

I ti år hadde helsevesenet forsøkt å finne ut hva som feilte gutten da Vidar kom over en artikkel om tre norske barn som var til utredning og behandling for GØR i Portland i USA. Familien gjenkjente symptomene og bestemte seg for å følge eksempelet. De tok opp lån og reiste bak ryggen på helsevesenet. I USA foretok legene en operasjon som ga Ørjan en falsk lukkemuskel og tilkopling for sonde til magesekken.

FAKTA

Gastroøsofageal refluks

Lekkasje av mageinnhold opp i spiserøret.

Når lukkemekanismen fra magesekken svikter, lekker sur væske opp i spiserøret. Noe lekkasje forekommer normalt hos alle, men vil noen ganger gi plager som sure oppstøt, brystbrann og kvalme, og regnes som reflukssykdom.

Dersom sykdommen vedvarer kan det utvikles spiserørsbetennelse (øsofagitt) som kan gi store smerter. Varig betennelse kan føre til celleforandringer som igjen kan utvikle seg til spiserørskreft.

Reflukssykdom behandles ved syrehemmende midler, livsstilsendringer og i sjeldne tilfeller kirurgi.

Kilde: Kunnskapsforlagets store medisinske leksikon

Hemmeligholdet forklarer moren May slik:

-  Vi hadde kjempet i ti år og var redd for at vi skulle komme i klammeri med dem. I verste fall var vi redd for at de skulle nekte oss å reise.

Da Ørjan kom til USA, var han alvorlig underernært, manglet språk og hadde dårlige tenner. Tennene etset vekk allerede fra andre leveår. Som følge av operasjonen ble Ørajans mimikk og humør tydelig bedre. -  Smertehelvete han hadde levd under var borte.

Respirator

Etter operasjonen fikk Ørjan leve i fem år før han i mai 2003 ble innlagt på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø med lungebetennelse. -  Da han kom til sykehuset ble han henvist til lungeavdelingen, et sted han aldri før hadde vært. -  Etter tre døgn forsøkte jeg å trille ham ned til barneadelingen, der han tidligere hadde fått behandling og personalet kjente ham. De nektet å ta imot ham, det var beintøft måtte gå tilbake.

Den 13. mai 2003 måtte foreldrene selv ta den tunge avgjørelsen at respiratoren som holdt deres 15 år gamle sønn i live, skulle skrus av.

Rettssak

Nå går foreldrene til sak mot Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), etter en kamp som har pågått i snart fem år.

-  Grunnen til at vi vil ta saken til retten, er at vi vil påvise at gutten vår kunne fått mer livskvalitet om sykdommen hadde blitt påvist tidligere. Det var ingenting som tydet på at gutten var hjerneskadet da han var født. Hjerneskade ble først påvist da gutten var to år. Vi håper vår sak skal få sykehuset til å se at det er mangel på ekspertise, sier foreldrene til Nordlys.

-  Vi mener lungebetennelsen som resulterte i Ørjans død, var et resultat av reflukssykdommen, stadfester May Helen til Dagbladet.

-  Vi hadde midlene til å reise over. Det er det ikke alle som har. Norske helsemyndigheter må spesialisere flere leger innenfor barnegastro, sier Vidar og May Helen.

-  Ingen barn fortjener å gå gjennom det som Ørjan måtte gjennomgå, stadfester de.

Allerede et døgn etter fødselen den 19. mars 1988 skjønte foreldrene at noe var galt. Etter seks dager fikk han sitt første alvorlige krampeanfall. Legene ga epilepsimedisin, men fant ikke ut hva som var galt. Ørjans første leveår besto av daglige anfall.

-  Jeg kunne våkne av kvelningslyder fra senga hans. Da spratt jeg opp og kaster meg over gutten som lå der stiv og blå med desperate øyne, erindrer May.

Foreldrene våget ikke forlate sønnen sin et eneste minutt.

Flere ganger ba de sykehuset om å undersøke sønnens mage og hals.

-  I stedet ble vi sendt hjem med jordmorsug for å suge luftveiene hans reine for slim og matrester.

-  Han så på meg med desperasjon i blikket hver gang skjeen nærmet seg munnen hans og presset hodet bakover og vekk fra skjeen, forteller May.

De første tre månedene var Ørjan 80 døgn på sykehus.

Først i 1997, da Ørjan var ni år, ble pH-verdien i spiserøret målt, ifølge foreldrene. Undersøkelsen viste at gutten hadde hyppige og langvarige magesyreanfall.

{$4027}

SISTE FARVEL: Storebror Børge (20) og lillesøster Mariell (9) mistet sin bror i mai 2003. Bildet er tatt ved sykesenga kort tid før respiratoren ble skrudd av. <!--/BTEK0--><!--BTEK1--> <!--/BTEK1--><!--BTEK2--> BLE BARE 15: Ørjan ble gradvis dårligerer. I fjor sa kroppen stopp.<!--/BTEK2-->
KJEMPER FORTSATT: I 15 år kjempet May Helen Nylund og Vidar Nylund for sønnen Ørjans liv. I desember blir det rettssak mellom foreldrene og Norsk Pasientskadeerstatning.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media