Sønnen lå i 90-årings grav

Endelig har Britt-May og Haavard Gjestland en grav å gå til - over tretti år etter at de fikk en dødfødt sønn. Flere tusen foreldre i samme situasjon kan være rammet av myndighetenes taushet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PORSGRUNN (Dagbladet): Hva skjedde med dødfødte barn? Hvor ble de gravlagt og hvem fikk vite hva? Det er spørsmål Dokument 2 på TV 2 belyser i kveld. Ekteparet Britt-May og Haavard Gjestland forteller hva de opplevde i jakten på å få svar. Også andre foreldrepar kommer med sin historie på TV 2.

-  Vi er blant de heldige. Vi står fram for å hjelpe andre. Nå har vi fått en grav å gå til, vi vet hvor han ligger. Vi kunne begynne sorgprosessen, sier Britt-May og Haavard Gjestland til Dagbladet.

Paret ga aldri opp å få svar. Den dødfødte gutten deres ble gravlagt sammen med en 90 år gammel kvinne på en kirkegård i Trondheim for 32 år siden. Bare myndighetene har visst det.

Hemmelig

Hemmeligholdet har vært en del av en tradisjon. Få har brydd seg om hva som skjedde med de dødfødte.

Offisielt har de aldri fått noen grav - de ble gravlagt sammen med andre.

Det skjedde ved et uformelt samarbeid mellom kirken og sykehusene, ifølge TV-dokumentaren i kveld. Først på 90-tallet ble det diskusjon og åpenhet om problematikken. Nye lover sikrer nå at de som får et dødt barn eller aborterer, kan være med på å bestemme hva som skal skje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aldri ferdig

 GRAVEN: Dette er stedet der Britt-May og Haavard Gjestlands dødfødte sønn ble gravlagt i 1973, uten at foreldrene visste det. På gravsteinen som ble satt opp den gangen, sto det et helt annet navn. Først da den opprinnelige gravsteinen ble fjernet, fikk familien en ordentlig grav å gå til. Foto: Privat
GRAVEN: Dette er stedet der Britt-May og Haavard Gjestlands dødfødte sønn ble gravlagt i 1973, uten at foreldrene visste det. På gravsteinen som ble satt opp den gangen, sto det et helt annet navn. Først da den opprinnelige gravsteinen ble fjernet, fikk familien en ordentlig grav å gå til. Foto: Privat Vis mer

Britt-May og Haavard var unge studenter i Trondheim da hun ble gravid. Under fødselen gikk det galt. Paret slo seg til ro med det, på et vis. Sykehuset håndterte hva som skulle skje med spedbarnet.

-  Vi var unge og fikk beskjed om at sykehuset ordnet saken. Ingen snakket noe mer med oss om det, sier Britt-May og Haavard Gjestland.

De to fikk et nytt barn året etter, og livet gikk videre. Men tankene om hva som skjedde under fødselen i 1973 var hos foreldrene hele tida. Det var ingen hemmelighet i familien.

Men da eldstedatteren i 1994 spurte om hvor gutten var gravlagt, ble foreldrene svar skyldig.

Jakten

Da startet Britt-May og Haavard Gjestland jakten på å få svar. De ble møtt med en mur av taushet hos kirkevesenet og norske myndigheter.

Et utall brev helt opp til statsrådnivå ga ingen svar. Heller ikke avgåtte statsminister Kjell Magne Bondevik kunne hjelpe.

Det eneste svaret - som også var vanlig å gi andre i samme situasjon - var å peke ut et område hvor gutten lå på kirkegården.

-  Vi visste at han var gravlagt sammen med en annen. Men ikke hvor, sier Haavard Gjestland.

Han holdt på i ni år med sitt detektivarbeid. Gravferdsloven var slik den gangen at ingen skulle vite nøyaktig hvor den døde nyfødte var gravlagt.

Fikk svar

Familien hadde peilet seg inn på en grav til en 90 år gammel kvinne. I all stillhet holdt de sine markeringer der og passet på ikke å støte de pårørende til den gamle kvinnen. Men så en dag i mai i 2003 var gravstedet slettet. Alt var borte på overflaten.

Det fikk fart i saken, og ga familien Gjestland en ny sjanse. Nå var det ingen grunn til å holde gravstedet hemmelig.

-  Det som har skjedd er et gufs fra fortida. Kanskje burde myndighetene gå i seg selv og si unnskyld. Det er ikke bare vi som er rammet av dette. Hvor mange gjelder det, hvor mange er fortvilet? Vi tenker også på dem, sier Haavard Gjestland.

VANT FRAM: Britt-May og Haavard Gjestland kjempet mot myndighetens taushet i årevis før de fikk svar på hvor deres dødfødte sønn var gravlagt.